Header

Ah, jeg ombestemte meg. Nå har jo jeg en del lesere her som faktisk ikke er så ille. Det skader jo ikke å holde igang bloggen. Så jeg holder den igang! For min egen del blir det bare en kopi fra blogg.no som kommer inn her. Jeg føler andres avsky på det jeg skriver, begynner å rote, skriver mer, skriver alt jeg ikke skal skrive. Det skjer automatisk når jeg skriver til noen som ikke liker meg.

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments

Idag betalte jeg siste apparatet jeg kjøpte fra finn.no. Jeg kjøpte en lårmaskin. Har satt rundt 7 apparater i garasjen for å trene. Jeg har lagt på meg en del i det siste. Siden jeg ikke har trent noe særlig fast på 6 mnd. Da vinteren kom ble trening lagt på isen, for en stund. Så har jeg ikke funnet den originale interessen for det heller imellomtiden. Det gjør at jeg utsetter den 30 minutter anbefalte treningen. Jeg har ikke interesse for det. Jeg er ikke motivert. Jeg er såklart mer enn motivert til å være trent og tynn, og deilig. Jeg elsker å gå med klær når jeg er trent. Det føles bra. Det føles annerledes å føle seg fornøyd med seg selv, enn å føle seg som det jeg gjør.

Jeg vil ikke ty til kjemikalier for å bli tynnere. Jeg har ikke vurdert det engang. Det kan gjøre meg tynnere, men det behøver ikke alltid å være varig. Jeg føler uansett at det er ganske vanskelig å trene frem den kroppen jeg vil ha. Jeg vet ikke hvorfor det er så utrolig vanskelig. Jeg har trent regelmessig lenge. Jeg syns det er like rart som en illusjon. Det er sånn at de som driver med fitness ser resultater etter 9 dager. Hvorfor forandrer ikke jeg meg på ett år? Det er der jeg sliter litt. Hvordan det kan være så fantastisk enkelt at iløpet av 9 dager, da har det skjedd. Hvis jeg ikke visste bedre, og ikke hadde peiling på dette med muskler i Norge, så hadde jeg ikke tenkt at 2 år - for en kropp som det hvis jeg ikke virkelig fulgte med på kropp, mye, hver eneste uke.

Som stuper fulgte jeg med på alle sin prosess. Det var ingen jeg visste om som hadde fått hverken muskler, eller blitt tynnere noe særlig av å stupe. Jeg lærte at å stupe, det er 2 år trening for å vise litt muskler. Det tok jeg ikke feil av. Det er veldig rart syns jeg, at 9 dager fitness, gir ett resultat. Det har det ikke gjort på meg. Jeg føler jeg har en ekstremt merkelig hurtighet på å ta av og legge på meg. Jeg finner ikke timingen jeg tar av på, jeg finner ikke timingen jeg legger på meg av. Jeg kjenner ingen grenser noen av veiene, og jeg legger ikke merke til forskjeller når jeg trener. Ikke mye. Jeg har derfor roet meg ned litt. Sluttet å hive meg på noe, bare for å hive meg på det. Uten motivasjon gjør det ingenting for. Men det er vel ikke følelsen inni deg som former musklene? Er det ikke handlingen? Jeg har hørt at noen får belastningssykdommer. Kanskje det er fordi de ikke har følt rett følelse? Det er det ingen som sier til meg når jeg går på treningssenteret. Det finnes ingen som sier at du må føle deg motivert, du må føle deg glad, du må være tilstede. Du kan ikke bare stå der og gjør en repetisjon og forvente at du skal forandre kroppen av å gjøre en repetert bevegelse med vekter om igjen og om igjen.

Illusjonen om kroppsmasse er jo tydelig for meg. Hvorfor føler ikke jeg forskjellene? Hvordan skal dette egentlig være? Det er veldig vanskelig å se hvordan tykke mennesker har klart det, men jeg, jeg er ikke SÅ tykk, men jeg er mer enn midt imellom. Jeg har ikke klart det enda. Altså, ett år. Det viser ikke igjen så mye. Det viser virkelig ikke igjen så mye. Jeg har aldri klart å trene meg til den kroppen jeg ønsker meg. Jeg er vegansk. Jeg spiser ikke kjøtt. Selv nå er jeg like lubben som da jeg spiste snop hver eneste dag. Da jeg trente 3 ganger i uken. Jeg veier like mye. Jeg ser likedan ut. Jeg hadde litt tynnere midje da faktisk. Og allikevel, så er det ikke sånn at min veganske livsstil gjør noe som helst for vekta mi. Så langt ute i illusjonen og nuclear området er altså mine følelser, min del av kroppen. Det er umotiverende. Det er sånn at jeg ikke kommer til å tenke på å trene før jeg faktisk føler styrken. Føler at jeg har nådd en grense om å være som jeg er. Kommet meg opp av sofaen fordi jeg er ferdig med å være misslykket. Jeg vil være trent liksom. Men jeg har ikke kommet til gnisten på det. Jeg hater å repetere at jeg er ferdig med å være sånn som dette.

Stella K. 29. juli

Likes

Comments

Jeg mener det mer og mer. Sminke er skikkelig stygt. Det ødelegger ansiktet og opplevelsen av personen. Det viser ingenting. Det viser noe stygt. Det viser noe som ikke er attraktivt i seg selv. Jeg vil ikke være stygg med sminke. Noe som minner meg på at alle er forskjellige. Vi kan alle tone det ned. Vi trenger ikke mye sminke. Men bare mascara er også stygt tenker jeg nå.

Hvorfor har det blitt sånn? Fordi jeg setter pris på mennesket mer når det er naturlig. Jeg setter pris på at vi er der for å være med hverandre, ikke for å skjule den vi er. Jeg setter pris på at vi ikke må pynte oss. Hvis vi bare kan være naturlige. Det er det som betyr noe. Tenk deg hvor mye mer du betyr når du ikke bruker sminke. Det er den utviklingen vi har fått. Vi har fått at vi betyr mer uten sminke. Vi betyr mest uten sminke. Hadde vi bare vært perfekte uten sminke. Det er det vi har lært oss. Jeg vet at det kan virke vanskelig. Men hvor mye mer lykke treffer du med sminke? Har noe egentlig vart i det hele tatt? Har du ikke lyst å se hvor langt du kommer uten? Kanskje det ikke er meningen du ikke skal bruke sminke!

Du prøver og prøver, men det varer ikke. Du kommer ikke lenger. Skjebnen har bestemt at du ikke skal komme lenger. Sminken skal ikke vinne. Du skal vinne naturlig. Finn en annen vinkel. Finn deg selv heller, i den posisjonen folk setter pris på deg. Ikke la deg knekke! Ikke tenk at du er stygg! Tenk som du tenker om andre. Vær snillere, se forbi, ikke tenk på det negative. Tenk på det positive ved deg. Hva er det du liker mest med deg selv? Det er det folk ser. Det er det du bør fremheve. Ikke tenk på utseendet. Tenk karisma. Tenk smil. Tenk utstråling. Tenk evne til å snakke og underholde. Tenk evne til å være deg selv. Ikke tenk på alt du må fikse for å kunne vise deg penere. Det tar fokuset fra verdien i kjernen. Verdien i deg. Ikke ta fokuset bort fra at du kan være enda mer naturlig. Ikke ta fokuset bort fra måten du bærer hårballen naturligst. Ikke ta fra andre opplevelsen av deg uten sminke. For det er den vi setter pris på. Vi har lært oss å se helheten. Vi har lært oss å se mennesket. Vi har lært oss å elske deg uten sminke. Vi er dine venner.

Den spiralen du ikke kommer lenger med er den som varer kortest. Den som repeterer seg selv, som ikke engang oppnår det aller beste du kunne tenkt deg. Ikke glem at det beste er når du er naturlig. Det kommer ikke med sminke. Ikke glem at vi alle ser på helheten. Vi ser ikke på en liten ting som Mascara. Vi vil ikke måtte gjøre det med alle. Christina Aguilera er kanskje annerledes når det gjelder det. Hun er kjent for den røde lepestiften og det blonde håret. Det gir oss ikke noe til forholdet. Det gir mer fokus på utseendet MED SMINKE.
Jeg tror også at det er fordi jeg har en så grei innstilling til sminke, at jeg faktisk verdsetter vakker makeup enda høyere. Det gjør meg flinkere å sminke.

Likes

Comments

This is how you study

Dag 1.

Jeg har funnet en studie-metode, 2 dager før jeg begynner på Bachelor. Jeg skal legge meg om 1 time. Håper ikke jeg gruer meg til å stå opp imorgen, fordi jeg var så trøtt.


Jeg skriver dette. Jeg skriver at jeg har skrevet min aller første dag. Nå jobber jeg med egenvalgte bøker. Jeg skal se hvor langt dette tar meg, ikke sant? Hvilket yrke jeg skal velge senere, om hva som interesserer meg. Jeg skal lese litt hver dag, og skrive det jeg tenker. Det skal være i kursiv skrift, for å gjøre det lettere for dere å se forskjellen på tanke, og overskrifter. Videre skal jeg lese litt fra hver overskrift, etter en vurdering om hvilke. Etter en vurdering om du forstår helheten, og derfra ikke trenger å forstå noe i det hele tatt om dette faget, hvis dere ikke hadde en god grunn for at jeg skulle lære dette. Hvem bestemte hva vi skulle lære? Var det amfetamin? Var det Kokain? Var det kjemikalier, soppkrem, medisiner, aspirin? Var det sovepiller? Var det ny god helse? Var det dårligere i de landene som er boikottet av Sovjetunionen dessverre. Dere gjør bare ikke nok. Men problemet vårt stiger med tanke på kreft, misdannelser, og annet de selv var så sinnsykt skadde av selv, som gjorde at de bestemte seg for å gjøre alt til et helvete for alle andre, bare for å komme i godt humør.


Det at jeg tenker såpass mye, men ikke regnet med at jeg skulle igjennom ALTFOR mange kapitler, skal jeg nå ærlig lese inn en video på Pcen. Derfra skal jeg gå igjennom kapittel for kapittel, og ta opp hvor mye jeg kommer igjennom innen rimelig tid. Derfra skal eleven få yte.


Ok? Jeg får penger, og den hjelpen jeg trenger av lærere som virkelig må hjelpe meg. Vær så snill. Hjelp meg. Jobb med meg. Lær meg akkurat hvordan det skal være. Gjør det for meg, med meg, gjør det slik på mitt nivå, min timing, min forståelse, min opplevelse, min følelse. På min timing. Mitt øyeblikk. I mitt øyeblikk. Mine Quotes er på dette nivået. Mitt øyeblikk. Mine tanker omkring det jeg tenker - forskjellen på komma og tenkestrek - forskjellen på weed og ikke - forskjellen som er nødvendig for min del - for å tenke - men så ble jeg ekstremt klarsynt av det også. Så klarsynt at du bare: GI MEG DEN HJELPEN OGSÅ! Jeg og vil vite hvordan jeg lander FAVORITT JOBBEN. Jeg vil ha alle svar. Gi meg de! Du får betaling for å gjøre dette, en ekstra ytelse for meg. Hvem skal jeg søke til for å få det? For å få ekstra svar? En rådsvarer?

Hvilke bøker velger jeg?

Kan jeg får med en egen lærer til å reise rundt med fordi jeg får en av skolen til resirkulering og erfaringsmessig opptrening om hvordan det faktisk er i virkeligheten nå i reiselivsledelse. Da får de erfaring om hvordan det i virkeligheten er, og kan bli en bedre lærer av det. De kan lage en helt ny og forbedret opplevelse av Reiselivsledelse, hvor man fokuserer litt mer på det fysiske, det å oppnå ett mål, og å kunne få alle sine drømmer oppfylt samtidig, som hoved-knute. Jeg personlig går for mest mulig penger, og mest mulig kreativitet, mest mulig design, produkter, og løsninger. Mest mulig gøy, eller mest mulig overraskende. Sånne saker trenger jeg ansatte til. Det prøver jeg faktisk å sette igang, og kan like gjerne begynne med reiselivsledelse, og ta med folk rundt på blogg-opplevelser, hvor de får vist hva de liker å gjøre? Opplevelser for livet. Eller bli en bryllupsplanlegger. Heldigvis har jeg Pinterest. Heldigvis har jeg snart ikke mer tid. Noen må hjelpe meg. Kanskje jeg skal begynne, men hvordan? Født i 86, Tsjernobyl offer, og forhåpentligvis snart i jobb.

Nå er det, hva er det viktigste? Barn i flere øyeblikk, penger i fler.

Hvor mange gjennomganger har man om en bok? Hvor lenge skal det holdes hemmelig at det er overskrifter vi bruker. At info fra foreldre er en annen info enn den fra besteforeldre. Noen blir helt vanlige. Andre blir ikke. Jeg var rask. Ble treget ned av sånne gamle. Hva sier du da til mamma? Jeg ble treget ned mamma..... Når jeg så på..... Det skjedde så lite, og jeg så på.... Jeg så det. Du syns kanskje det høres rart ut, men det er faen ikke bra å bli manipulert av gamle mennesker.

Nå er den nye screameren min å få total attention hos lærern, som må forstå at han er en assistent, og at han skal oppfylle hvert eneste av mine behov. Altså, nå snakker vi om at vi må få endene til å møtes. Vi må få sammenheng i notater. Vi må få det vi trenger. Det finnes flere forskjellige her, hver og en av oss ventet på å si det. Jeg føler ikke jeg har noen sånne - ikke enda til nå. Men dere vet hvem dere er. Jeg ønsker ihvertfall å se litt utfor hva det betyr for meg som elev å få opplæring om, og hvis jeg allerede vet hvordan jeg skal jobbe, men også har brukt for resten av det fysiske med det, så lærer jeg det, og klarer å sette opp kontoret med denne infoen, på alle mulige måter. Så blir det sånn. Hva inni huleste tenker du med? Såklart skal du ikke bli en reiselivsbedrift som tilbyr reiser, du blir en terapaut bedrift som reiser med ansatte i bedrifter som trenger en ferie som er spesielt til meg og deg. Da går du ikke innom det mest kjedelige?! Da setter du sammen ett samarbeid som skal gi oss penger. Hvilke samarbeid gir oss penger i dette faget? Er jeg treg eller? Jeg er over gjennomsnittet smart av IQ testen hos psykologen.

Så nå setter læreren opp en hel haug med nye tilbud og alt mulig slags han lærer på reisen, hvordan alt kan være. Ser alt for seg selv. Det kan jeg gjøre nå med en gang. Altså, alt det jeg kan lære. Kan jeg få ett unntak? Jeg er født i 86, Tsjernobyl radio aktiviteten. Altså, ikke se på det som ett uhell. Men fortsett å gi meg unntak. Fortsett å gi meg det jeg spør om. Jeg og læreren min skal faktisk vurdere det sammen. Hva som er ett lett samarbeid, hvordan vanskelige samarbeid kan skje, og så videre. Altså, resten er ett lynkurs!

Påtide dere reiser. Vi har vært her for lenge. Hvordan kan vi danne en slags studiegruppe som reiser verden rundt for å lære om hva som finnes og ikke, og hvor vi bør være og hva vi ønsker å oppleve, slik at vi vet hva vi skal tilby? Sånn skaffer vi oss samarbeidspartnere: Vi jobber med dette. Vi er studenter, vi har samarbeid for å forstå hva vi skal tilby. Vi som kan reise kan betale det selv. Hvordan kan vi utnytte denne muligheten og tjene penger på det vi gjør, uten å måtte gjøre noe mer for pengene? Hvordan kan jeg reise rundt og oppleve det, og få penger for det? Det er jo det som er spørsmålet. Vi må jo vite hvordan vi skal tjene penger på dette. Det er ikke telefondame jeg skal bli ass! Jeg håper noen forstår det dumme vettet mitt, når de fortsetter å høre på meg.

Ikke klag til meg. Må studere videre. Snakkes!


Did you get it?!

Likes

Comments

Nå har jeg fått det litt opp i halsen. Jeg takler ikke sminke lenger. Jeg var helt overbevist idag. Sminke har jeg bestemt meg for å ha en regel om. Jeg bruker ikke sminke. Jeg kan ikke tillate at noen tenker meg ut ifra det perspektivet. Det måtte vært det kjipeste perspektivet å tenke en kvinne ut ifra. Deres svakheter. Det blir jo helt feil å tenke særlig igjennom det! Når jeg tenkte hva en mann sa. Han sa at han måtte barbere seg litt mer. Jeg har aldri i mitt liv tenkt det om en mann som ikke hadde langt skjegg engang. Ikke var han gammel. Ikke var han stygg. Han så normal ut. Det hadde ikke gjort noe om han hadde ett slikt skjegg engang. Så når jeg begynte å analysere at han faktisk tenkte det. At han ikke var særlig fin. Det var da jeg reagerte. Jeg hørte «den andre siden». Det er noe jeg faktisk ikke vil tenke på. Jeg vil ikke gå så langt inn i detaljene på folk. Det er ett filter jeg har valgt å ikke ta med i inntrykket mitt om en person. Jeg har bestemt at jeg nekter å la meg selv detaljere på slike saker. Nå må virkeligheten ikke bare ta det som ett stort pluss at jeg faktisk går ut av slike detaljer for å se helheten ved ett menneske. For å slippe å bruke tid som ikke skal sløses. For å nå til stedet aller først. La oss heller gjøre det. Nå til møtepunktet uten sminke, så fort som mulig. La oss tenke litt som «gutta» nå. La oss bli litt mer 30 minutter, så er jeg der. La oss for all del være sånn! Ikke gå glipp av byturen. Ikke tenk at du MÅ ha sminke på. Bare Fiks håret! Jeg syns egentlig også i det siste at jeg liker ikke håret fikset heller. Jeg liker det mest mulig naturlig. Samme hvordan naturlig. La det være naturlig! La det være litt ufikset. La det være litt sånn rotete. Samtidig som ikke helt rett og bent. Se hvor mye bedre det er å bli fornøyd av ditt naturlige, enn fornøyd av det som kunne gjort at du ble frastøtt fordi du ikke hadde linser. Eller fordi du brukte for mye farge. Eller fordi du bare ikke var noen å snakke til. Du har ikke renset børstene på en stund. Du har ikke antibakterialisert sminken. Siden du var 16. 30 årsdagen din igår føltes skuffende. Og du var fremdeles ikke helt sikker på om du var pen med den sminken. Så dropp den! Dropp den jævla sminken! Skal du sminke, bli en makeup stylist. Gjør det på noen! Ikke deg selv. Det er påtide å være naturlig. Vær naturlig! Bruk ikke sminke! Altså! Serri! Det er for drøyt. Fy faen ass. Gå heller med SFX makeup. Altså, ikke bruk naturlig sminke heller? Eller bruk litt naturlig sminke? Jeg syns ALLTID at brunkremen har feil farge. At det aldri stemmer allikevel. At huden blir skjoldete. At det blir noe galt. Tenk, du kan ikke bruke hetta uten å farge over. Du har farget mopedhjelmen. Og brunkremen er forøvrig også full av bakterier. Det er vanskelig å fikse det. Slutt å bruk sminke! Skjerp deg og kroppen din. Vær trygg der du er. Ikke vis deg utrygg. Ikke vis deg redd. Forandre deg vinkel-messig. Forandre deg med klær. Drit i sminken! Ta hånden foran ansiktet. Øynene. Munnen. Skap deg normal uten sminke. Få folk til å snakke til deg. Det er det de gjør når du ikke har sminke på deg.

Likes

Comments

Onsdag 2. August

Når jeg sitter med denne løsningen: Ett management bruker meg i en avtale hvor de skal få reklame-mulighet etter de har gjort meg kjent, og derfra får så mange reklame-løsninger av den super-kjente personen, derfra tjener bra, derfra har flere andre løsninger, og gudene vet hva de egentlig har som man kan sette i sammenheng. Men poenget er at de har vært der for å lage meg om til en stjerne de kan benefitte på. Det trenger jeg akkurat nå, uansett hvor stor avtale noen klarer å lage. For jo større jo bedre tenker jeg, så lenge jeg klarer å avtale meg til en rettferdig lønn & del av det. Jeg er såklart ingen jente som ser bort ifra urettferdighet når det gjelder lønn. Jeg må såklart ha en rettferdig lønn som handler om mulighetene jeg lager. Det blir ikke rettferdig hvis mulighetene JEG lager ikke kommer til meg og eventuelt kan velges til management i mitt sted. Hvordan det nå enn skal fungere. Jeg føler ikke at det er super enkelt. Jeg føler ikke jeg kommer med egentlig heller. Realiteten sniker seg forbi, med Pcen min på sin side. Samme gjør døden med sannheten på sin. Jeg kan jo feks. tjene masse penger på ett produkt som alle kjøper når jeg er superstar. Hvis jeg gjør det, så vil mange andre også gjøre det. Det er litt sånn det funker overalt. Men jeg har bare ikke aktivisert det i min daglige rutine enda. Altså, det hadde såklart vært kult å kledd meg i noe jeg kunne tjent penger på, og begynt å leve slik også. For det er jo egentlig sånn det er. Jo større engasjement du gjør på det, jo mer venner får du, eller jo fler liker deg. Det er det samme som å tjene penger på klær. Hvis du klarer å etablere livet ditt, klærne dine, alt du gjør og alt du har - om til noe du tjener på i lengden, da har du satset på karriere. Det eneste jeg kan er å safe det totalt, eller å gå utfor business og ikke finne noe som helst. Jeg kan være kledd i business klær uten å virke helt ute. Eller er business klær litt ute også bare fordi det er sånn totalt skrudd? Hva syns alle egentlig om det? Idag elsker jeg forresten Torden. Jeg syns det er kult. Det er totalt tolkbart. Like tydelig som en katt kan jeg tyde torden. Jeg kan tyde hvem som tordner. Idag tordnet kongen av Norge.

Likes

Comments

Nå har jeg akkurat begynt å tenke på det at jeg ikke skal føle meg skyldig når noen ikke liker meg, eller kommer tilbake. Katta jeg tok inn ville ikke være her. Hun fikk lov å gå ut. Fordi hun hatet å være her. Hun slo meg, og freste på meg. Hver eneste gang. Men med en gang jeg fikk en besøkende her, en mann, da var hun ute og fikk seg litt kos. Men med en gang han gikk, lå hun i samme posisjon under sofaen hele tiden. Jeg måtte til og med sette mat under sofaen til henne. Hver gang jeg nærmet meg begynte hun å advare meg. Jeg skal ikke si at jeg er verdens dårligste kattespråk snakker, men jeg tenker litt mer sånn at tenk hvis det var helt oppdelt. Tenk hvis det ikke virkelig var imot meg, men en advarsel om sykdommen hun spredte til katta mi. Hu gav henne en Litauensk Stiv-krampe. Det ble den smittet av via Lituaen folk. Og det er faktisk helt sykt hvor mange smitta Litauenere. De har HIV, de har STIV KRAMPE. De har ganske mye forskjellig. Vet at det kan være med vilje at de sprer det rundt. Det var ikke så passende spør du meg. Så for meg er det ikke særlig gøy, men katta mi overlevde. Det er annerledes med mennesker. Jeg har hørt at de med Stivkrampe ikke blir friske uten behandling. Katta har ikke kommet hjem igjen. Hun freste. Og hun ville ikke være i nærheten av meg. Men en mann kunne hun gjerne kose med. Altså, var det omtanke for meg, eller var det hat og hevnlyst som tok over da hun åpenbart dreit i at hun var litt syk med en sånn himla deilig tulling rundt seg? Kanskje hun kommer tilbake, kanskje ikke. Men hun har vært borte veldig lenge nå. Jeg har faktisk forståelse for at katten nå kanskje faktisk ikke hatet meg, men prøvde å skåne meg. Jeg lurer virkelig på det. Det har plaget meg kjempe mye helt til jeg nå innså at det er ikke feil å være ansvarlig og føle seg veldig ansvarlig. Jeg har en sterk følelse av at jeg bryr meg om katta i tilfelle hun faktisk beskyttet meg. Så hvis det bare var for å komme seg ut av huset, noe som virkelig funka - så hadde hun uansett kommet tilbake hvis hun ble sulten. Det spiller vel ikke så stor rolle for katter. De har jo en veldig intakt instinkts følelse enda, og er enda veldig gode jaktere. Hun koser seg sikkert i Rotte-jakten også må man si. Veit ikke om hun kommer hjem. Men jeg tror ikke hun vil det. Vi får se!

Likes

Comments

For å vokse, må jeg lage en konkurranse. En konkurranse om meningene mine. En konkurranse som skal bestemme hvilken av de to jeg velger. Da må jeg vite to forskjellige, som jeg skal velge mellom. Eller kanskje jeg vil velge begge? Kanskje det er den eneste siste bestemmelsen jeg sliter litt med. Hvordan jeg skal legge merke til, huske at det er det samme, og kunne bestemme det når jeg ikke kjenner igjen følelsen? Når ingen av de egentlig er særlig imponerende eller har en god grunn for å velges. Den der vage følelsen som ikke umiddelbart skriker, VELG TO ELLER EN ELLER INGEN! Det er ikke tydelig for meg. Det er ikke lett alltid å komme i den geniale stemningen. Sånn, du vet det ikke fordi du aldri har hørt om det! Men har du hørt om det, så vet du om det. Da finnes det. Men det spiller ofte ikke stor rolle i evne. Det gjelder å vite en av dem. Og hvis du kan begge så har du full power. Max energi. Vet du bare en av de har du bare 50% energi. Vet du 0% begynner du å bli radioaktivitet-skadet. Ikke spis mat ifra Ukraina har jeg sagt! Det er ikke den friske! Det er den døde! Den syke. Den muterte. Den vi ikke tåler. Den vi får kreft av. Husk det! Vær forsiktig med hva dere spiser. Ukraina har solgt mat under bordet, helt siden Tsjernobyl og de innrømmer det. Det er under bordet. Det er ikke nevnt. Det er sjeldent sjekket?! HOW?! Ja, sprøtt altså. Men er det sånn at jeg kommer til å forbli midt imellom to eller flere valg nå? At hjernen min kommer til å være tunet på det? Tunet på det? Hvis det ikke er viktigere enn å nevne. Hvis du ikke har flere eksempler å bruke kunnskapen til. En Quote for livet. Når du ikke har flere eksempler å bruke kunnskapen til, vet du at du har laget en Quote. «Når du ikke får bli værende, skriver du videre.» Du har skrevet det. Pass på å ikke bruke setninger til noe dersom du ikke bruker eller kommer på noe assossiert til de. Lær samtidig av alle som VIRKELIG føler setningene de bruker. Konkurranse eksempelet mitt er å enten si FOOD eller FUDD og at jeg må si begge høyt, og vurdere dem ved sin side. Det er kun sånn du kan gjøre det annerledes. Men når ting er vanskelig å innlære, fordi de mangler en logisk opplæring, så er det ikke så enkelt før du tenker deg om hva læring egentlig er. Det kan bli å skrive. Det kan bli å bare si alt. Det kan bli å bare være helt ærlig. Det kan bli å ha alt helt ute der. Sånn, oppdaget. Oppdaget av andre. Slik at du alltid kan komme deg igjennom perioden der du faktisk mener noe viktig. Sånn at det uansett om du klarer å jobbe med det eller ikke, at du iallefall har skrevet det. Og at det er beviset på at du mente det.

Likes

Comments

Bloggen er ryddet. Alle innlegg som er blanda er upublisert. Alle bilder som er brukt fra Pinterest er upublisert. Alt jeg har skrevet til nå har ledet til der jeg er idag. Alle mine feil, alle mine blanda innlegg. Alle mine inspirerte villfarelser. Jeg har nå blitt en forbedret forfatter. Jeg har nå fått en ny form å skrive med. En form som er sterkere. Fordi jeg våget å skrive som jeg tenker. Fordi jeg innså mine problemer. Fordi jeg nå kan utelukke å gjøre det på den måten. Det er deilig. Jeg føler jeg skriver bra nå.

Jeg vet det ikke er vanskelig å skrive bra. Glad jeg hopper over feil jeg har gjort.

Ville bare fortelle at det nå er litt bedre å scrolle igjennom det jeg har laget. Håper dere ikke dømmer for hardt, og at dere ser forbedringene. Håper dere ikke snur ryggen for alltid. Håper dere smiler til meg igjen.

Ønsker dere en vanvittig god dag videre alle sammen!! God be with you.

💘

Likes

Comments