Jeg bare må skrive om det. At jeg ikke får fullt utbytte av valgene mine. Og at jeg ikke får hele følelsen av kilden.

Jeg har vært veganer siden 2009. Jeg føler meg ikke som før. Jeg føler ikke at jeg får det som jeg ønsker å ha det. Jeg føler ikke at jeg får gjøre det andre får gjøre. Jeg føler ikke at jeg har den stemmen jeg skal ha. Jeg føler ikke at jeg kan si hva som helst, hvor som helst. Jeg føler ikke at jeg kan yte som andre kan yte. Jeg føler ikke at jeg kan blogge midt ute på gata. Jeg føler ikke at jeg kan snakke til mobilen / på opptak. Jeg føler ikke at jeg får snakke om noe. Jeg føler at det føles feil å prate. Jeg føler at det føles merkelig, at det ikke er rett. Jeg har følt sånn lenge. Jeg har følt at det er rart lenge. Jeg har alltid følt at det er rart å høre meg selv. Jeg sa nei til å være på radioen. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det. Det føles så ekstremt rart. Men jeg har gjort flere opptak, jeg har prøvd meg. Jeg har hørt meg selv. Og jeg vet at det finnes flere forskjellige øyeblikk, og at jeg kan aksepteres i noen av de. Men jeg skulle ønske jeg snakket like lett, og at det hadde like sterk følelse, og kontakt med at det føles rett å gjøre det. At det føles som noe jeg ikke bommer på. At det ikke finnes noe galt med å gjøre det. At jeg ikke har withdrawal. At jeg ikke må høre meg selv så upassende. For jeg føler at det er upassende. Jeg får ikke bruke kameraet til meg selv er en regel jeg lager fordi jeg ikke får uttrykke meg på den måten jeg trenger å uttrykke meg på. Jeg skulle ønske at det var annerledes. At det bare var til å være meg selv på kamera. Skulle ønske at jeg kunne si hva som helst, og at det var riktig. At det er riktig å høre meg, riktig å gjøre det. At det føles rett, og at det virkelig er populært. At jeg er rett, og at jeg ikke er feil.

Jeg skulle ønske at jeg kunne ta i bruk den løsningen som finnes, fordi det er ikke så mange som har oversikt på hvilke løsninger som finnes hvis ikke. Hvis jeg ikke får være som jeg vil være på kamera. Hvis jeg ikke får høres som jeg ønsker å høres. Hvis jeg ikke er rett for de som ser på, høres rett ut, virker rett. Hvis jeg ikke får være det, hvis jeg bare får være feil for alt og alle. Selv meg. Hvilken vei skal jeg ellers velge? Hvilken vei, utenom kamera og media, og TV person skal jeg velge? For det er jo så kjipt hvis jeg alltid skal være feil. Hvis jeg aldri skal få være perfekt. Jeg vil være rett. Det er ikke noe galt med meg. Jeg vil ikke at det skal høres ut som og virke som at det er noe galt med meg. Jeg skulle ønske det var lettere å snakke foran kamera. Jeg skulle ønske jeg kunne virke rettere. Skulle ønske at jeg er en sensasjon, at jeg er elsket av de jeg passer sammen med. At det ikke er definert at hvem jeg sier jeg elsker, men det forhåndsbestemte, det som handler om riktig hjerne. Riktige alder. Riktige stil. Og at jeg ikke misser på det. Dere som kjenner meg, dere som har hoppet over å gjøre meg sikker på løsningen, sikker på at jeg gjorde løsningen. At dere ihvertfall ikke hopper av før det har skjedd. At dere ikke later som at dere er bedre, og ikke later som dere er valget. For dere er ikke valget automatisk selv om dere velger bort meg.

Jeg skulle ønske at jeg slipper å spise junk food, at jeg slipper å spise kjøtt for å bevise at jeg ikke får alle følelsene jeg skal ha til å være meg, riktig for meg, og riktig for de jeg foretrekker fra nå av. For alt er en ny sjanse, og ingenting i fortiden kan brukes til fremtiden. Nået bestemmer hva som skal skje videre, fordi nået er i forandring. Derfor gjelder ikke fortiden, og det som er sagt. Det gjelder ikke. Men valg om hvor man står bevares hvis de repeteres.

Jeg er sur på far-siden i familien. Jeg kommer ikke til å ta kontakt. Jeg kommer ikke til å være interessert. Jeg har en dårlig familie. De er feite, og ikke som min smak er. De er taktløse, og er sjeldent ærlige. Jeg ønsker ikke å være med så innestengte mennesker. Jeg trenger å være rett. Jeg trenger det. Jeg trenger å bevege meg på best måte, jeg vil føle nået på best måte. Jeg vil være meg på best måte. Jeg vil føle at jeg kan være foran kamera. Jeg føler at jeg kan være foran kamera. At jeg kan være ærlig, at jeg har noe å si, noe å vise, at jeg har noe som er interessant, at jeg ikke bommer, at jeg tenker på det rette, at jeg tenker, at jeg føler at jeg lykkes med den jeg er. Jeg er den som liker å ha oppsummeringene realisert, og at det booster meg. Jeg liker å ikke være redd for at noe skal skade meg, eller at noe er en trussel for meg og mitt indre. Jeg liker at sannheten min er rett, og at jeg høres rett ut. Jeg er den som har rett tone i stemmen, den personen som høres rett, og ikke gjør feil. Jeg er den personen som har rett følelse til rett tid, og at følelsene er rette. Følelsene er underholdende, og følelsene hjelper meg.

Skulle ønske jeg ikke kledde meg i feil klær, ikke hadde feil kroppsform, at jeg er fin og akseptabel for andre. At det ikke finnes bare en eller to feil ved meg. At det ikke er noe å plukke noe sted. Skulle ønske at alt er helt perfekt med meg. Skulle ønske at jeg aldri måtte igjennom noen skuffelser igjen. For jeg orker ikke mer skuffelser.

Denne gang skuffer følelsene meg, utviklingen, og familien. Alt rundt meg, alt som gjør at jeg ikke holder meg til tråden. Alt som er årsaken til at jeg går sjeldent tilbake til tråden. Konstruksjonen i teksten. Alt som holder det sammen. For man vet jo at det hjelper å gjøre en god jobb. Og man innstiller hjernen sin på å gjøre en god jobb. Men tenk hvis hjernen glipper når man ikke vet om det, og faller utav det? Tenk om jeg har sånne spørsmål til så mange viktige ting her i livet at jeg er redd? Urolig? Tenk hvis jeg virkelig trenger noe jeg ber om inderlig, men det er så vanskelig å være alene om det, og vanskelig å vente, fordi jeg trenger sammenhengen. Jeg trenger at jeg er der. Jeg vet ikke om jeg trenger vegansk mat, fremfor kjøtt mat lenger, hvis ikke den veganske veien klarer å oppfylle mine ønsker. Hvis jeg ikke får føle det jeg er ment til å føle i meg, den energien jeg bør ha. Den energien som gir meg mening foran kameraet. Den energien som hjelper meg å blogge. Selv om det kan bli uten mening noen gang? Helst ikke. Helst ikke uten mening. Det er det jeg prøver å motarbeide. Prøver å motarbeide at det tilogmed går helt til uten mening.

Så dumme er faktisk familien eller grunnen til at jeg ikke får hele følelsen. Så dumt er det, at det tilogmed ødelegger ganger to. At jeg ikke orker mer, dreper meg selv, det går så langt. Så langt man ønsker å være perfekt, så langt man ønsker å ha det livet man ønsker. At det er som en krigssone noen har laget, og plassert meg i. Jeg orker bare ikke mer.

Jeg vil ha godt humør. Jeg vil føle at jeg har energi til å vise det jeg spiser. At det er positivt. At jeg opplever meningen. At jeg slipper å føle følelser jeg ikke vil føle. Og at jeg får beholde følelser og opplevelser jeg vil oppleve. At ingenting lurer meg. At ingenting står i veien. At jeg får hele følelsen. Og at ingenting på kjøttsiden får ødelegge det. De får ikke min del av den veganske følelsen. Jeg vil ha hele min følelse. Jeg håper jeg snart skal få føle at jeg også kan blogge. At jeg også kan ta opp meg selv, og min stemme, og ha en følelse som er den rette. At jeg kan smile og si noe i rett tidspunkt, og ikke bli for lite, og ikke bli feil.

Jeg trenger følelsene mine. Jeg trenger fokuset. Jeg trenger bevegelsene i øynene. Jeg trenger at alt løser seg. Jeg trenger det nå, Gud! Nå er det nesten for sent!

Nå er det påtide at jeg får ett humør å vlogge med. Ett humør som gjør rett. Ett humør som får oppmerksomhet. Ett humør som underholder, både meg og de som ser på. Ett humør som føles rett inni meg. Ett humør som varer, og som gjør meg til den personen jeg vil være. Den personen som finner på noe gøy. Den som gjør noe rett. Men den som får oppmerksomhet for det, og får vise seg.

En person som syns det er greit, syns det føles greit å være foran kamera. En person som føler seg attraktiv, og akseptert. En person som ikke er kledd i det styggeste, ikke har den styggeste kroppen, ikke beveger seg styggest, ikke er styggest innvendig, og ikke skjems av seg selv.

Den personen som er fargerik, og eksotisk. Meg som favoritten min.

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & Pinterest.

Likes

Comments

The second mail til forfatteren av filmen Inception (en film der jeg er rolle-figur-drømmer.)

I want something to do. I want to know if it was the meaning that movie to happen, to make me the answer to what makes me do…


It´s like I am suffering all these years about that robbery against me

Its like my life is filled with families that are involved in the live tv right now,

and that my overaided, overruled…


I wish I can write,

I wish we can communicate.

That we can sometimes give me that attention I really need,

That what I am never tired of,

That what keeps my willpower alive,

That whats on to the next movie,

a horror movie of the seldom,

Or just in Superman…..






Stella Kolstad

stellaantoniette.com


TV2 should recognize what I was,

What they did to me…

What my mother would scream in her willpower,

In her caring,

In the originally inspired from me.


I hope televisions can realize I cannot record,

I can not work that much,

What is happening is my life,

And it is a part of a try,

It is a part of a try to connect,

Which is the most serious reason to why I have tried getting to money,

Trying to get to my life happening,

Something else,

Something more to happen.

And if they call me crazy….

I dont think I´m on the right place.

I am sorry, but seldomly anyone listens to me,

Or talks to me.

Like a stranger.

Off the Woodenry.

How much I am helped with Cannabis,

and how it tights up in me…

Fold…



It has to say its sick…

Tills she get back…


Early,

Who ever my friends are,

Who I am getting to know you,

Eye contact,

My destiny,

What I am hearing,

My mother,

Me,

3 Years old,

My mother,

My brother,

He 2 years old.


Just missing about…

Who ever I am..

Hes just missing about…

In from the Christmas Party…

And my experience…

My understanding to the now…

To the live…

This way…

I know for a fact that I am normal.

I am more than normal.

But see what I need to do to be normal….


Some tries to disappear….

Cannabis is the way out of misery and understandment, from others…

Ask him how he is doing then…

My sert…

Mr Martin…

Ibiza….

Twin….

I can’t say….

Its a clothes shop….

We had mother, she was killed.

His dad did it.

And he’s looking like his dad sometimes…

My dad even….

And that’s grim….

That’s the grimmest could happen in my life…

And what I do…

And everyone finds out…

And nobody reckoned me in…

Or even sat with me…

And everythings about my brother…

And its ridiculous…


I´m bloody mis-told(secret slang? tóld...)…

Even going to whitches.

I am furious.

I am against that mythnitter-woman so real.

So real against it.

That you’d need to have everything ready for me to make my world and universe,

not even reconned with. (The end to be my suggestion if? Cause I realized this is everyones shit, but mine.)


My distance from the royal house ended in the 1600s.

My distance,

The absolutely worst case of corruption,

and by the way I was a diver as well.

I have severe feelings about being left out.

And I care, and I know thats normal,

but someone tries to make me the genius by being like that,

And Im sorry, that life is like this on me.

My family could have cared,

But they are not to be reckoned with.

There´s no substance involved.

There´s no one,

and it´s Norway.

It´s a coup,

And I guess the movie comes true.

The princess comes out in the movie,

and gets the prince.

Voila. Moi is the Princess, let us be real.


I am also not to be reckoned with someone would like to try to do.

Which comes from my country,

The brains and the security is not there,

Welcome to a fine statement…


Gives description in garden 1250.

Ok.


So garden 1250 has already started,

and I edited this once.


Tho I have such a instinct that we should check the book-publishing as well,

because it´s truly capable of handing a victim, to make another truth.


Money, how much I get it, who helps me,

my secrets of the truth in the now, was more important than any illness you think I have,

good news,

good feeling,

good.

Bye bye.

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & Pinterest.

Likes

Comments

You make me think about next step, the next friends, those who I´d understand, who´d I put a smile on the face about, what would be so natural, but still - who´d be so judged the way they are, tho, whom is who whom is. And I think you are doing a good job, based on the challenges you have with that physics. Making me remember that maybe you should try Cannabis, and that maybe makes you remember the way you needed to remember to get attention on your path. Tho I can do it, and you can get these messages privately, and it doesn´t have to be public. I can make it public, or I can make it official. Whatever you still see, and whatever you still prefer.... We all have our needs to be the right.... Right?

Someone Cosy as the next...?

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & Pinterest.

Likes

Comments

Photo by Pete Bellis on Unsplash

I always put it on my desktop... Green eyes captures light. Who green eyes are...:

Something more than just LSD and it really makes me change to say I can´t think of people as in they are using drugs. Because I don´t accept drugs that makes people ugly. I accept drugs that is a leader, the help, a vitamin, something that makes us live. I support what is the best for me, and what is a good way. I do not support violence, or loosing the temper. I keep the anger inside of me, and feels wrong to feel anger. I know it´s not easy for some to have a normal mind, but I am a woman, and who has been the worst example is my dad. I chose a way in life that understands being against drug abuse and wronguse. I truly care about it, I truly feel about it. I am not someone who doesn´t care about it. I hate drugs. I can´t stand thinking that people who´s there is on it. I accept my bro, but not how other people looks at him if it´s noticed if he does it. I don´t like to have that on people at all. I want them totally without. And still I need cannabis. And I wish that all my choices in the past is diamonds, not bells. I hope my life can accept me, and not do anything wrongly against me. I hope to be greeted as the closed mouth angel I am. I hope to be understood in the best rings. I hope to be secure. I hope that I can build it. I hope I can be a safety for the world. I hope that may help me as well. I hope that it doesn´t include go too evil. I hope to be understood the right way. I hope nothing chains me down. I hope it wont be anything wrong with me, nothing bothering. I truly hope I get the chance to change if I need to change. I hope I get the right situations to explain myself, and why what I have done in my past hasn´t been perfect. I hope I survive. I hope I get the best life. But I am honest, and I am real, and you know, reality needs to chill out sometimes, but not in my bed if their not on my side. NO matter what I wish for myself. They may not be accepted for reasons like going against me, ruining my life, making me look bad, or just abrupting everything. Making things bad. I am not making things bad. I have learned what has caused things looking bad. And I don´t accept it. I hope we can all find a solution for me. That way, all will be mentioned. Remember, poison has the game: Maybe.

I don´t know if I will cope with any kind of situation. That is also something I can cover up with cash. But I need more if I need more. And I do, I do.

Miss Royalty of Norway

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & Pinterest.

Likes

Comments

Whoever you are, I support me. I support me, but I know who I am. I know who I am but reality is not serious with me. Reality listens to people whom never ask me about any questions. They´re never understanding me. They never accept me. And they never want me in their house, or with their families. That´s what others license has done to my life. They have done lies in the journals. The license has forced me to understand. The license makes me think about security, a subject I know for real. A subject I could plan, a subject I have thought of several times, and I choose to go in about it. I choose to do it. I just didn´t know mistakes got stuck so hard in me. So hard that I feel my body grow, and a lot at once. I hope the other side follows, and that it´s not afraid to grow, because growing can be great, as well. Tho it may not be what I thought, tho, I am also someone who perhaps shrinks as well. To be able to grow. I want to warn you about the situation about kids and such. Only get pregnant when it´s for real, when it´s something you prepare to, when you know it´s what you´re out to get, who you´re gonna have in your family. When you choose gangs and family and skills before what you thought you´d go for. Remember, this is a good reason to not having sex to get the life you want to make in meaning and what you want to live - with a man or friends first, and then you can talk about whatever you want when......

I don´t know where a kid comes in. I´m sorry. My sis got twins, and I´m in the 9s zone. I accept hoes now adays, I accept experiements once, I don´t accept violent experiments, and I don´t support what can hurt me like murders do.

My nature from Scorpios and Saggios has shown in evoluting me, but firstly a thought to the try I am about to loose power off because they´re continuing lying, and they´re double copies that don´t listen to us. They´re gone underseas, and destroying the whole island.

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & Pinterest.

Likes

Comments

SHOCKED

Prooving it ON the faults...

People who snatch my computer...

Because it´s true...

Yes. Jeg føler det. Jeg er en god person. Jeg føler meg god. Jeg bestiller billetter til den rette tiden. Jeg skal være fremme tidlig. Jeg har bestilt billett hjem. Jeg skal hjem og feire jul hjemme i Stavanger. Så skal jeg leie ut leiligheten, og reise tilbake til Haugesund. Jeg føler meg trygg her. Frem til julaften og nyttår, skal jeg ikke slutte å printe ut mine mail, for å komme til rett sted.


Whiteman Arcitect...

I´ll talk to me...

They talk to me...

The AI talk to me...

Name me...

Starr me...

Help me...

Let me ask you...

I really mean it...

You know what mean is...

Mean... e-a-n.

Do you want sussages?

Suffages?

Come sissly!

Love... i-e...

Dannys gotta go again...

What does that backhidden girl named?

Mothers nervousness...

Afterlife, being dead...

That their gonna find him and bring him home...

I´m sure I know....

She´s not supposed to know Nah-me...

Blank´you.

Baby blanket..

60 minutes..

Before very common design...

Yeah think so...

Common rewire...

Atleast check...

Alt said with daughter.



Journey....

Great...

I imagine hearing songs...

Try to get back to normal...

And let us work together for a sallary now....

Please I´m home....

Kjempe-eilige....

Hey How´ré...?

UK UFO...

Slowly....

Let me just be close to it...

Give me the right music....

I want to listen to harmony...

And such of faster type...


Go home in school....

Have school in home...

Have home-school...

Know the best...

Knew the best...

All of the best...

Consciousness humour after-death: Tell me ´im like to doing!


Oh love....

I am so....



Me: ?!? She doesn´t care that much..

He awfully knows this job.

But still, nobody reconned me in in the now,

Cause nobody gave me drugs,

And nobody helped me,

And nobody kept me alive than the now that mistakes,

And now I´m in the nobody shared now with me,

And no one asked me about anything fun,

And no one asked me about the now,

And no one invited me,

I discovered it.


It´s not an F.

I knew where to be stable.

And I knew cannabis from my house environment,

And I had to say we are not allowed to do that here,

And we are not allowed to be stable,

And people hopes to be stoned,

Last wiccu,

And it´s like,

Well, pretty strange people let other think their thougts, and never inspired.

I´m shocked...


It´s so hard saying how they fucks up my eyes in the movie I am posting about.... Ok?

Story before and after is really needed. I play, I write a full word - before the now start....

When I try to get my music the way it is supposed to be, I also make a scene. It´s just guessing which picture it the scene, that is the major Expanding I can oh, shock you with...

Don´t you feel exited?

The other way is the best way, but when everyone expect me to end, start, and continue, I will. I pinch my toes cause they´re cold.

I move a bit, because I lead.

I have witches, and the way which is best,

and I prefer doing it my way.

My way is my key,

And whoever is with me,

Shall know I am their leader with their key.

I may make you understand when I was wrong, and knew about it.

But gave you an option to speak about.

Use them well.

I am famous.


This picture prooves it.

I was going to have this story in kind of - way that would maybe not say everything to you guys in my text frame, but... I feel this war so fucking hard on me, that I need privacy in other situations, when it comes to family. And that it was my dads family and my aunts family who is trying to boikot me. Also my bro´s. Who ever they are, the license is the dream, and the family blames me that I have fallen asleep with all partying on LSD I have done, and what ever I have. So when I smoke weed it all just gets fine. The license is still having to judge if they are the better than me to be this case in the live, in the open in the now. That I have my own voice, and that I am not ment to be me. I am not ment to tell it the way I tell it. That something is better, and my hand is really dying to tell it´s story...

Photocategory is famous...

I just started doing it...

Whoever is in...

They started saving me now?

We started doing whatever to make money for what we bought for us self and ows money for. Together. Just left to experience it. We found eachother, and we loved eachother, we wanted to do these things together, we wanted to see our friends being on the bike and experiencing that shake.. Experiencing it with picture. Because when you make a picture, the picture is worth every feeling in the world to make, and then we earned the world the coolest feeling, AND got paid for it. OK! GREAT! LET´S DO THIS! Let´s meet somewhere, and discuss the experiences we have on our computers... We´ll discuss how it behaves, how the software behaves, and I can assure you guys money, and food that will be our in shop, and its the start in Katalonia we all wanted... We are taking over the whole city, to pay for who is working there, and to become like finland who can handle the truth, come to the easiest time together, and actually get there before anyone else who actually doesn´t support Katalonia to be a liver there, and whoever we want to go to, to get a city, a street, we just meet and decide to live in our street, and we have this and these streets already.... I am one of them....

The "abductors" power scares me. And this is a book to be understood. Call the good guys "abductors" with " to tell the whole story... But only I have that story... Not one can lie about either... Really... But someone heard this, that there is a secret that I don´t know that normal way of that guy that would save me but he ran off because he was the farthest off. I like noudles today...

​And your YES. That´s what I like.Jamie!? Let´s make a Juice Bar and give me Free Juice forever and I´ll see how the adds change and give you an update financially on the hope side about internet and my way... 

Wow, that I´m honest... For everyone... Snart... Snart vil jeg få minnet tilbake. Så lenge du ikke dør av den djevelhaien som henger på veggen og sprer gift som de selv lyver om er i DNAet til djevelrokkå, og at ikke myggen blir giftig av det... I tried... To make this very obvious that they had to solve in their destiny... Because theire killing everyone with that mosquito they have on the wall...

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & Pinterest.

Likes

Comments

Dette året gir jeg julegaver til de som betyr noe for meg. De jeg tenker på. De jeg er glad i. De jeg har lyst å være der mer for.

I år lager jeg julepresanger som er spesielt laget til hver og en. Hver og en har forskjellige liv, forskjellige behov, forskjellige situasjoner & forskjellig fremtid. Hver og en av dere er spesielle for meg.

Dette prosjektet er laget for å hjelpe dere, for å gi dere noe å glede dere til. Jeg vet jeg får lyst og inspirasjon av denne gaven jeg gir til deg, og jeg håper den gir det til deg også. Jeg håper jeg klarer å påvirke deg inn i den retningen jeg elsker og jeg håper du bruker denne gaven.

Livet har gitt oss så mye. Livet har gitt oss Pinterest. Livet har gitt oss en hjerne. Livet har gitt oss interesse, og livet har gitt oss en følelse. Vi må ta vare på følelsene våre. Vi må beholde inspirasjonen. Vi må møtes oftere, og vi må være der for hverandre. Vi må bygge på livet med riktige løsninger, som minner oss på at den riktige blir værende med oss på en bedre måte. Vi må vise at vi kan tre inn i fremtiden med kunnskap om hva vi skal forandre, og at vi er klar over at vi skal bli bedre. Se på alt det negative slik, for du vet hva som er det positive, derfor vet du hva som er det negative. Tilfør litt mer positivitet nå, tilfør hjertet ditt, tilfør energien din, tilfør alt du er - for det er det vi elsker, og ønsker å leve med. Det er det beste vi vet. Vi elsker at vi er i stand til å tilføre det positive. Vi elsker at vi er i stand til å glemme og forandre det negative til positivt. Og vi er i stand til å omgjøre hver en feil, til det riktige - men vi må gjøre en egen innsats i å forandre det. Vi må gjerne skrive om det. Vi må gjerne si det. Vi må bare være ærlige. Og det liker vi. Vi liker at det er så enkelt. Vi liker at det bare er til å være ærlig. Og det er det eneste vi behøver å gjøre for å forandre det negative, hver en feil vi har gjort. La oss håpe at vi ikke overser eller ignorerer å være ærlige om hver en feil, og la oss ikke byrde andre med de feil vi vinner. Men la oss bli flinke å være ærlige til rett tid, til rett sted, og la oss lage muligheter for at det rette skal skje. La oss lage muligheter for å forandre hver feil, og la oss diskutere dette sammen! Vi er her sammen, og vi kan forbedres, vi kan utvikles, og vi kan angre, og vi kan også lage det rette resultatet. Så la oss lage det rette resultatet. La oss være for hverandre den vi vil å være, og den vi være til hverandre. La oss gi muligheter til hverandre for å ha rett fortsettelse med videre. La oss skrive kort til hverandre med det vi tenker på. La oss forstå hverandre. La oss inkludere hverandre. La oss være den vi vil være, og la oss ha med videre inn i fremtiden den vi ønsker å ha med oss, den vi vet du kan være med vår hjelp, med vår mulighet, med vår åpning, med vår tilrettelegging, med vår ærlighet, og med vårt kort. La oss fortelle hverandre hvilken forandring vi ønsker, og la oss lage den forandringen.


God Jul.

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & Pinterest.

Likes

Comments

Jeg har tenkt i det siste at jobben, bloggen skylder meg penger. For jeg legger jo ut en del for å holde det gående. Blant annet internett og mobil abbonement og what not for å nå det punktet jeg ønsker med denne jobben.

Jeg må tenke sånn, og det er derfor jeg skriver denne posten. Jeg må tenke at jobben skylder meg penger. Jeg skal være så glad, og så fornøyd av å jobbe. Jeg skal ha nok penger, og jeg skal leve det livet som gjør meg glad.

Derfor har jeg tenkt at jeg må behandle livet mitt, og jobben min som jeg hadde tenkt i andre jobber. Jeg må få tilbake når jeg legger ut personlig. Det blir å få inn ekstra penger, for min del, noe en jobb faktisk gir.

Forskjellen ved å gi meg selv penger, er at jeg selv vet hvilken innsats jeg gjør for å få de ekstra pengene. Jeg vet at jeg jobber for å tjene penger, og at det er hovedpoenget mitt med å jobbe. Ikke bare for å betale meg selv tilbake for det jeg måtte legge ut for i dette tilfellet.

Jeg gjør meg selv og situasjonen om til en jeg ønsker. Ikke en som gjør meg til ett offer ved hvert utlegg. Jeg gjør meg selv en tjeneste, og får tilbake de pengene jeg tjener inn ved å jobbe for de. Jeg må personlig gjøre en innsats jeg kan gjøre. Det er ett eget uro-stykke i seg selv når kunnskaper ikke er der jeg skulle ønske de var.

Jeg har veldig lyst å lære filmredigering litt bedre, animasjon i film, og jeg har lyst å bli en bedre skribent. Jeg har lyst å tjene penger på det jeg gjør, og det er derfor viktig at jeg betaler meg selv en lønn for det arbeidet jeg gjør.

Bedriften min skylder meg penger og lønn for 2 års arbeid. Egentlig mer. For jeg begynte egentlig som Freelancer i 2007, eller hva skal man si, jeg begynte å skrive dagbok i 2007, og helt til nå. Jeg har hatt ett eget firma siden 2011. Jeg har jobbet uten lønn helt siden 2011, og som Freelancer uten lønn siden 2007. Det er litt annerledes når man ser tilbake på alle timene jeg egentlig har brukt på planlegging, tenking, og undersøkelser hvis bedriften når tjente flere millioner hvert eneste år, og hadde råd til å etterbetale meg for alt arbeidet.

Jeg har ikke vært så nøye med kvitteringsarbeidet før. Det er jo ikke veldig vanskelig å gjøre dette fra dag til dag. Men når kvitteringene ligger, så glemmer du litt hvilken situasjon det egentlig var, selv om den var helt lik idag, og igår. Selv om du gjorde det samme, og brukte penger på samme måte da, som du gjør nå. Man må bare tenke seg frem til det.

Jeg skal uansett bli mye flinkere å jobbe meg igjennom kvitteringer neste år. Dette året begynner jeg å lage en oversikt som skal følge meg livet ut. Jeg mener, jeg skal begynne på listen i Excel Numbers for å ha en oversikt over hva jeg kjøper, og hvor mye penger som går inn & ut. Det er veldig viktig. Jeg har ikke sett for meg en fremtid enda om hvordan den er med oversikt på fil, for resten av livet. Men det kan jeg jammen begynne å gjøre! Jeg kan regne med at jeg alltid kommer til å ha tilgang til den filen for resten av livet. Jeg kan regne med at jeg kan skrive mer, og jeg kan regne med at det er enkelt og kjapt å lete seg frem til den datoen jeg er på idag. Jeg må altså ikke lage mange forskjellige filer for økonomi og regnskap. Jeg kan ha alt i ett. Og det er nå jeg faktisk forbereder meg på at jeg kommer til å ta vare på det fra nå.

Det er en integrering få kanskje gjør og tenker igjennom. Men tenk, du kan ha oversikten. Du trenger ikke å uroe deg. Og noe mer etter det vet jeg ikke.

Jeg skrev en mail til skattekontoret for å få svar på hvor mye av mine utlegg jeg kan anse som inkludert i jobben som blogger. For det kommer jo an på hva du bruker det du kjøper til?

Jeg skrev tilsammen 3 mail med spørsmål om utlegg & skatt idag. Jeg har ført inn alle kjøp jeg har kvitteringer på. Og jeg har begynt på mitt langterm goal: å ha oversikt i økonomien, og i alle utlegg, alt inn og alt ut!

Ta vare på Kvitteringene dine!

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & Pinterest.

Likes

Comments

Tastaturet svikter på Facebook. Stormen Aina herjer vestlandet, og jeg har tatt inn på hybel i Haugesund for å minimere kostnadene på vei hjem.

Badet er skittent, og jeg har en delvis crappy kontorstol. Jeg må ut og handle dyne, og mat, og det er heldigvis ikke lenger enn en busstur unna!

Måtte overnatte på Scandic i natt. Jeg hadde vondt i hodet, ikke sovet på 2 dager, og jeg følte ikke for å måtte stå opp tidlig og reise ut på noen dager. Men jeg fant en hybel, jeg kom meg ut av hotellet til 10:40, og jeg flyttet inn innen 11:30 i den nye hybelen.

Fra før vet jeg at jeg ikke trives i hvilken som helst gate og det er viktig for meg å bo nært sentrum. Fra denne hybelen går det en buss rett borti gata her, og jeg når alle de viktige butikene, uten å måtte gå så langt.

Veldig befriende. Så nå må jeg handle dyne, og pute, putetrekk, og generelt sett, prøve å finne meg til rette. Skitten leilighet, skittent bad, skitten madrass sikkert, og ja, det var ikke det jeg hadde sett for meg at det skulle være, men dette er ett nødstilfelle.

Stormen Aina innstilte alle båtene til Stavanger i går, og jeg fikk løst problemet om hvor jeg skal bo rimelig kjapt egentlig. Så akkurat nå venter jeg på at stormen skal gi seg, slik at jeg kan reise hjem og rydde ut av leiligheten skikkelig, og leie den ut før jeg reiser tilbake til Haugesund igjen.

Jeg vet at jeg kommer til å reise ut av Norge om ikke så altfor lenge, og håper jo at det ikke blir så lenge til. Jeg tenker at det sikkert blir Vietnam snart, eller New Zealand. I New Zealand får jeg mulighet til å være med å danse også hvis jeg kommer videre i danse auditionene. Men for øyeblikket er jeg i Haugesund.

Jeg må ut og handle.

Love

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & Pinterest.

Likes

Comments