Star Trek, Wikipedia og Kommunisme

Jeg som ikke vet hva kommunisme egentlig er, kan ikke si så veldig mye om det. Jeg har kanskje hatt dette på skolen. Men setningene var nok altfor avanserte, og jeg var nok en av de 75% dessverre som ikke husker en dritt av det læreren sa. Men jeg bruker nok den samme tanken som de brukte om fildeling, om bøker på biblioteket. Alle gir spørsmål om hvilke bøker de har etter evne, og får etter behov. Så ja, behovet først, så bøker om det. Mitt samfunns-ideal har definitivt alt å gjøre med trivsel, økonomi, og helse. Det handler om setninger, og gode setninger. Gode setninger som når suksess. Amerika, og den gode drømmen. Drømmen som gir penger og en verden uten økonomiske problemer. Samfunnsidealet at man skal få bygge det man vil, og man skal få oppleve det man drømmer om. Altså, det inkluderer det man fantaserer om. Jeg skulle ønske jeg kunne lage min egen gate med Veganske delikatesser og burgere. Jeg skulle ønske jeg kunne bo der, og spise like saftige burgere som det man drømmer om. Altså, helt ærlig, det finnes ingen grunn å spise kjøtt for, når man går etter smaken. Det er basicly smaken vi ønsker, og det er smaken som må være god nok. Det er «det samme» for de som spiser kjøtt, så lenge det smaker godt nok. Så samfunnsidealet er jo å ha råd til å kunne åpne restauranter som lager god nok smak. Og den gode smaken må bli kjent. Den må ikke utebli. Tenk hvor fantastisk vi hadde hatt det! The Next Generation. Wikipedia prøvde jeg en gang å skrive om meg selv. Jeg lærte på ett jobb-kurs at det kunne man gjøre. Wikipedia slettet min beskrivelse av meg selv. Hva er det med folk nå om dagen? Syns dere at jeg er SÅ skadet at jeg IKKE kan følge jobb-kurs og skrive om meg selv? For det er så lamt? Teit? Feil? Åpenbart Tsjernobyl? Helt åpenbart? Helt planlagt fra deres side. Helt planlagt. Wikipedia kunne like gjerne sagt hvem de har snakket med, hvorfor jeg ikke får lagre min egen, og om det har en grunn om helsen min. Alle normale mennesker får jo skrive om seg selv på Wikipedia. Hvorfor er det så viktig at kun normale mennesker kan skrive profil om seg selv? Det er jo helt grusomt. Jeg trenger ett assistert selvmord. Det bør man jo bare skrive inn i rett sammenheng når man mener det. Det er faktisk ikke billig. Det koster 70 000 kr å får ett assistert selvmord. Og jeg har betalingsanmerkning, så det kommer ikke til å skje med det første. Så lenge jeg ikke har råd til det, kommer jeg til å skrive om det for å få det oppfylt. At jeg får det via lesere. Men da bør jeg ikke nevne det for ofte. Kun i rett sammenheng, og helt striks om det. Så, når Wikipedia ikke lar meg oppdatere og lage en profil om meg selv på Wikipedia, så er det heller ikke ment å ha det, men kanskje de forsøker å si at «i alle råd av de du bruker i livet, anbefaler jeg at du setter som MÅL å komme deg inn på Wikipedia.» Det var ikke det de sa på kurset. De sa INGENTING om det. De sa kun lag en Wikipedia profil om deg selv. Og som om klarhørselen har spillet meg ett puss for at resten av verden skal vite om denne vinkelen til å sette seg hardbarka, seriøse, harde mål. Altså, TELENOR har drøyet å ta telefonen dritlenge. Kan jo begynne å lure på om den er en del av bevissheten min som drøyer så lenge jeg har «skrivedriv». Den der mobilen. Og Telenor samtalen. Med musikk fra syreverden aka hackere og mordere. Alt kommer an på hvordan du ser ett mord. Hvilken vei det er. Om en øl er truende for deg eller ikke. Og om du får ett ønske om å SPRINGE ut av lokalet fordi du ikke vil prate med noen, eller ta imot en øl. Det har jeg gjort. Men det var helt basert på instinkter. Det finnes mange forskjellige måter å se det på, men du vet at katter har en egen spesiell reaksjon når de er skremte. De mister kontrollen på kroppen sin, fordi den er så lang og kontrollert. Jeg ler meg ihjel når jeg tenker over hvor ekstremt de fyker overalt - og omtrent flyr. De sitter på stolryggen uten problem, men se for deg dine små ben, og det store tjukke huet ditt på en flytebrygge du! Jeg vurderte en organisasjon imot vold sammen med Jenny Skavlan. Hva i alle dager drøyter Telenor så lenge med å ta tlf? Hæ? Er det hackerne som er innpå? Lar meg bruke penger, mens de bruker linja mi? Jeg har lyst å prate mer med telefon-dama i Telenor, ja, så-klart. Kanskje en reklame med Telenor er på tide. Hacking er ut. Ring en snut.

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & YouTube.


Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Dette er sikkert veldig kjedelig, fordi jeg har gjort dette så mange ganger. Nå skriver jeg min andre mail til ett management som dukket opp i søkeresultatet. Jeg har fått beskjed av en superrik mann å skaffe meg ett management, sånn at jeg kan komme i snakk med de riktige. Også han da. For han snakker bare via managements. Så tenkte jeg, vel ok. Da skal jeg gjøre det. Skal skaffe meg ett Management. For jeg har jo totusenogtretten ting jeg har lyst å lage og finne på, så det skulle bare mangle! Her er meldingen:

Yes, I need YOU!
Hei! Jeg trenger ett seriøst management som kan hjelpe meg. Jeg blogger og skriver film, jeg trenger hjelp til drømmene & arbeid med det! Jeg trenger investorer, og alt mulig! Jeg har begynt på ganske mye av det, og har skrevet en del ned på bloggen. Dere kan kanskje hjelpe meg og løfte dette opp til det blir det jeg ønsker! Jeg har uansett fått beskjed om å skaffe meg ett management fordi de jeg kontakter krever det. Og siden jeg alltid forsøker å få egne samarbeid også, kommer jeg vel alltids til ett bedre sted. Men altså, med ett management kan det kanskje bli morsomt for dere også å være med på denne riden. For bare vent til dere leser om filmen min, og at Fuzz har sagt grønt lys til å støtte denne filmen på forhånd.

Jeg håper dere ser meg i alt, og ikke glemmer meg, og at jeg også får være med på det jeg ønsker å være med på før noen dreper meg i denne anonyme, passifiserte, hackede virkeligheten jeg lever i. Må bare si, flaks jeg har kommet meg så langt. Hadde det ikke vært for min morfar hadde jeg aldri fått chakraballen. Du vet. Ballin´.

Og jeg designer mine egne ting som Lady Kaka, jeg gjør også som Lady Gaga. Men jeg har kule ting. Og brukbare design, og møbler og alt mulig. Så det er faktisk påtide noen virkelig hjelper meg. Noen som kan jobbe litt med å få investering til meg. Og jobbe litt for å få betalt. Det skal ikke så mye til, men en mann må jeg ha, og dere må virkelig hjelpe meg med noen som kan gjøre papirarbeidet for meg. Det er noe jeg ikke kan jobbe noe særlig mye mer med. Jeg har trengt ett star crew, ett forsker-team, ett produktdesignteam, og alt media, alt foto, og alt kunst i mange år nå.

Så jeg begynner med å vise dere hva jeg er god for på Quotes: instagram.com/greektzatzik

Samt min blogg: Stellaantoniette.com

Jeg håper dere kan hjelpe meg. Jeg kommer forhåpentligvis igjennom så fort som mulig. Adele har tilbudt meg plass i managementet der men jeg har ikke råd til inngangsprisen enda! Så får vi se derfra! Men jeg trenger en launch, Hollywood, og alt annet jeg spør om! Ok? Jeg skal lage det livet jeg vil leve.

Takk.

Mvh Stella Kolstad
Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & YouTube.


Likes

Comments

Jeg leste for en stund siden at man kan spesifisere reklamer man ser. Jeg så på dette som en av de største fenomener jeg noen gang har hørt om. En hel verden, mange billioner mennesker bruker maskinen sin hver dag. Nå handler det om hvem sitt smil som "burster" av lykke, av mulighetene som kommer. Jeg bare vet ikke helt om noen glemmer å aktivere mulighetene sine? For det handler jo om det. Å tenke seg dit, å lese seg dit, å lese muligheter i det man leser, og forsøke å komme seg til det stedet man sikter seg til. Jeg vet ikke hvor mange som velger akkurat det samme som meg, men jeg regner med at alle vil gjerne velge det samme. Alle vil veldig gjerne skrive den samme filmen. Alle vil gjerne være en del av det. Men kanskje ikke noen får? Kanskje sikkerhetsnettverket, og at mengden mulige ikke oppdages? Kanskje ingen faktisk får det? Kanskje hackere tar både mulighetene og følgerne? Kanskje det finnes så mye mer info om internettet & hva som egentlig er mulig, hva en hacker egentlig kan gjør, hva du går glipp av, og hva som er mulig generelt sett - på ett internasjonalt nivå - at det bør lages en film om det? Kanskje vi bør undersøke akkurat hvem som forsøker å nå hvor. Akkurat hvem som får den rette oppmerksomheten og ikke. Kanskje vi bør ta tak i dette, og ikke la oss gå rundt i usikkerhet å prøve! Fordi vi er ikke ment å prøve. Vi er ment til å lykkes. Vi er ment til å få det vi krever, det vi fortjener. Vi er ment å bli behandlet med respekt. Vi er ment å få de vi ønsker å få, og vi er ment å fortjene litt også. Det er ikke gøy å tenke på at det sikkerhetshullet kanskje er sant. At noen kanskje er langt inni ett spill ingen faktisk har oppdaget. At det kanskje utsetter oss for en så stor usikkerhet at hele familier blir bortførte og myrdet, og byttet ut med dobbeltkopier og kloner. Det skal ikke så mye til for å faktisk lure hele verden. Man får jo sjeldent spørsmålet. Er du en klone? Er du en dobbelkopi? Har du myrdet min morfar? Har du infiltrert deg for å drepe oss? For å ha kontroll på alle sidene? Tror du ikke jeg ser det? Tror du ikke jeg legger merke til hva du gjør?

Melding til YOURONLINECHOICES.EU

Hey! I would like to ask you about something. Cause I figured it´s a big deal getting the adds I want. I want people who needs cooperation. I am a blogger and I make ideas and I have so many plans. A great camera. And I can also help people. But as you know, I guess people are strict also who they can send me. But can you really send me all who needs me, all I need, all that can be a match? Can I choose from which city to see adds from? And can I choose the places I want to move to fex.? Who should I talk to?

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & YouTube.


Likes

Comments

Jeg gleder meg til gasskammeret er her
Dette er en av de mest personlige postene jeg har lastet opp. Jeg har sett den siste filmen på YouTube. Det fikk meg til å sette meg ned for å skrive en kort mail til forsikringsselskapet. Jeg har advokatforsikring. Jeg vet ikke om den dekker mitt tilfelle. Men kanskje hvis jeg spør fint. Jeg er helt ferdig. Jeg har ikke lyst å skrive neste kapittel. Jeg har ikke lyst å kjempe imot den andre siden. Jeg vet hvem de er. Hva de gjør. Det som oppleves oppleves av mange. Ikke bare av meg. Det oppleves og det klages på. Men det finnes svært lite vi kan gjøre, når ingen stopper problemet, og ingen stopper de som står bak det. Det kan klages på til så mange forskjellige. Det er ikke enkelt å forandre menneskelige feil. Det er ikke enkelt, å stoppe feil som har blitt gjort. Det er ikke lett å forhindre de å gjøre samme feil igjen. Spesielt ikke når du ikke eier stedet de jobber på. Spesielt når du ikke kan kontrollere det selv. At det forandres. Det kunne kanskje vært mulig for meg å kjøpe det huset. Hvis jeg fikk noen som kunne investere i mine drømmer. Noen som kan finansiere det livet jeg trenger. Noen som kan gi meg den lønnen jeg vil ha. Sånn at jeg kan kjøpe og åpne det jeg vil. Sånn at jeg kan tjene de pengene viljestyrken min savner. Ja det er sant. Jeg savner penger. Jeg vil dette nå. Jeg vil kjøpe det huset. Jeg vil ta kontroll. Jeg vil ha makt. Jeg vil at det skal gjøres rett. Jeg vil at andre skal behandles på den rette måten når de fortjener det. Jeg vil at de skal behandles med respekt, for den de er inni seg. For den de virkelig er. Jeg vil at de som er gode nok skal få respekt. Jeg vil at de skal bli friske. Jeg vil ikke torturere mennesker. Jeg vil ikke at mennesker skal lide, og ikke få velge selv om de skal fortsette å leve eller dø. Jeg vil at vi skal ha en fri vilje over sin egen kropp. At vi skal hjelpe hverandre og være humane med hverandre. På en god måte. En hjelpsom, og en ønsket. En ønsket måte. En som settes pris på. Ikke en som er blind. Full av vold, og tvang. Nei takk.
De som er lidende skal bli plassert i gasskammeret. Det er også min avgjørende avgjørelse. Det bør kontrolleres hvem som skal ha kontroll over ett sånn hjelpemiddel. For jeg vet at det huset, er mitt. Det kontrollerer jeg. Og jeg kontrollerer hvem som skal få dø. De som vil, skal få dø. Jeg vil ha alternativet nå. Jeg vil ha ett assistert selvmord, eller penger til alt jeg vil og mer - for resten av livet.
Mail til Gjensidige Forsikringsselskap

Jeg har en forsikring hos dere, som gjelder advokat forsikring. Jeg har denne saken. Og det er dette jeg trenger hjelp til. Det er helt feil for meg å fortsette videre med denne historien, uten noen form for økonomisk støtte, samarbeid, eller ansatte. Man kan ikke kjempe en kamp imot det usynlige. Det usynlige plager meg hver eneste dag. Det finnes ikke ett våpen som kan stoppe det jeg føler, det jeg opplever. Det finnes ingen som kan gi meg den oppmerksomheten jeg skulle hatt. Det finnes ingen som kan gi meg livet mitt tilbake. For det stoppet da jeg gikk inn i huset på Rena, til jødene der. Det stoppet, og har stått stille helt siden. Jeg har ikke elsket noen der. Jeg har ikke fått min drømmemann i ettertid. Jeg har blitt plaget til ende av dem, og det kommer ikke til å stoppe. Spillet, og den skadelige siden der kommer til å fortsette å spille på mitt liv. Det er nå jeg nekter å leve ett liv som dette med en mann som ikke engang er ønsket her. En mann som voldtar med sønnene sine. En mann som er usynlig. En mann og en side, en familie, og ett sinnsykt mentalt spill - som jeg ikke ønsker å være en del av. Det er en historie jeg går igjennom hver eneste dag. Noen sier at den er ikke godkjent å ha her i samfunnet. Det sier jeg også. Derfor skal ikke jeg fortsette å være i denne historien. Derfor skal jeg vinne denne saken, og få mitt assisterte selvmord. Jeg trenger en advokat. Noen skal hjelpe meg. Jeg har forsikring hos dere, og jeg vil at dere skal godkjenne å hjelpe meg.

Tusen takk for at dere forstår.

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & YouTube.


Likes

Comments

Å bidra til internett

Alt har sin tur. Til og med ord og setninger. Man kan ikke bare hoppe når man følger en oppskrift. Det er ikke sånn at du kan legge melet i ovnen, og ut kommer det ett ferdig steika brød. Jeg har såklart ingen redsel om å dele noe som helst, hverken på min egen side, eller på andres side. Jeg syns det er viktigst at meningene mine blir tatt på alvor, og at de som får en kommentar, faktisk setter pris på at jeg skriver det jeg skriver. Jeg syns det er viktigst at det er det rette resultatet som kommer av det jeg skriver, og at det nytter. At jeg får anerkjennelse for helheten. At jeg får anerkjennelse for evnen min til å lage en historie. At fantasien min blir til virkelighet. At jeg får det jeg spør om og skriver om. At jeg får det jeg ønsker meg, og at mine ideer kommer i oppfyllelse. Jeg håper at folk setter pris på at jeg går utenfor «rammene» og viser at jeg gjør noe egent også. Jeg er ikke den som holder meg til andres løsninger. Jeg er den som utvikler min egen løsning basert på det jeg lærer. Jeg adder funksjoner, jeg skriver til programmer. Jeg gir beskjed. Jeg er beta-tester og jeg er alltid interessert i å være en beta-tester. Nye oppfinnelser er veldig gøy å utforske. Og det er kjekt å være med på det nye. Det er ikke noe jeg er redd for. Jeg er ikke redd for å være «in the heat» a little bit, but I really don´t need the negative or the jew part. Ok? Så med alt jeg bidrar, legger jeg enda merke til det onde spøkelset som kommer opp til meg, og har funnet en dritgammel post, helt sånn «søkt etter» og såklart konfronterer meg om «denne lille delen» og har ikke helt forstått hva jeg egentlig mener med det, og syns jeg «er feil». Så til det blir jeg jo veldig irritert. Jeg blir veldig frempå om at personen ikke skal delta i mitt nærvær, og at de ikke har noen grunn å være rundt meg, eller å lese bloggen min om. De velger jo å overse det viktigste, samtidig som at de prøver å understreke noe som ikke er sant - som ikke engang står skrevet, som ikke engang behøver å kommenteres. Det vil jeg bare si, jeg lurer på noen ganger om sånne spøkelser er en slags brannmur for kommentarer - for min egen karma. Sånn at hvis jeg gjør det rett, og at jeg gir beskjed på rett måte, så tar karma imot og gir meg den rette brannmuren. Ingen dårlige eller feil kommentarer denne veien. Til og med positive kommentarer kan noen gang være en vanskelig bit informasjon å faktisk embrace. For jeg vet jo ikke helt hvilken følelse de skriver med. Det er faktisk ikke enkelt å ikke sette frem den fravikende kroppen min - stødig, og positiv, selv om det er kommentarer som er ment godt. For jeg syns virkelig ikke at man BØR kommentere. Man BØR egentlig bare holde kjeft, hvis ikke man har spurt om meninger. Det er ikke alltid sånn det funker. Jeg pleier ofte å skrive personlige meldinger, fordi det er det eneste som faktisk forandrer en person, eller gjør dem obs på min side personlig. Det blir veldig svada for meg å ta imot «større og mer kommenterende» kommentarer, for det er så omfattende, at man bør helst gå på skolen for å forstå de. Hvis dere forstår meg rett. Jeg liker å gjøre meg forstått, liker å hjelpe, liker å fortelle detaljer, men kan såklart forholde meg helt «ignorant» hvis forfatteren ikke ønsker at jeg skal gå inn i detaljer. Det er forståelig. Jeg kan også kanskje føle at det finnes grunn for å beskytte seg imot kommentarer, helt enkelt fordi det kan være så rystende noen ganger å motta usle kommentarer, eller kommentarer som blottstiller meg. Det syns jeg er veldig ubehagelig. Så jeg forsøker ihvertfall å gjøre meg kjent til de som virker rett. De som virker ut som mulige venner. Eller de som generelt sett kan ha behov eller vil ta i bruk mine råd og mine meninger som noe konstruktivt i seg selv. Jeg skal ihvertfall prøve å ikke gå over streken. Og jeg har mange ganger forsøkt å få den rette versjonen Siri på Pcen. Men det er ikke så enkelt. Jeg kommer lenger med min egen versjon. Helt sikkert. Jeg har til og med prøvd å få penger for mine bidrag. Jeg har tross alt vært med å forbedre programmer slik at man liker å bruke de bedre. Når jeg har lite penger, tyr jeg til sånne løsninger også. Foruten å kommentere til Isabel Sraad og Anna Rasmussen, leser jeg også om journalistikk & forsøker å finne smartere og smartere bøker som tar meg raskere og raskere til penger og ønskede mål. Jeg bruker også internett til å utveksle informasjon om de fantastiske bøkene jeg finner, samtidig også råd, tanker og Quotes. Jeg har min egen Instagram-konto som jeg produserer Quotes på, og en annen jeg legger ut om nye bloggposter. Jeg syns det er fint å slette også jeg. Jeg har slettet så mye av fortiden, ikke bare fordi jeg har ønsket å starte på ny, men også fordi det er deilig å ta bort «dårlig kvalitet». Det er jo ikke akkurat sånn at man har ALT av sitt «første verk» fra man er 3 til man er 30 liksom. Man velger kanskje ut 1 og viser den. Sånn føler jeg det egentlig litt med Instagram også. Men jeg er ikke helt enig i det med at Jesus sin historie er SÅ enkel og SÅ kort som magi. For det sies at jo mer du deler ut til, jo mer får du å dele. Men det handler om samarbeid, og uten å kontakte noen, får du heller ingen som hjelper deg til å hjelpe andre. Det er ikke helt enkelt for alle å tenke ut dette, og adoptere moralen å ta kontakt for å få hjelp, rather than å tro at det kommer magisk av seg selv. For det skal det jo helt ærlig egentlig ikke gjør. Man må virkelig ikke gjøre historier for enkle altså. Det er noe jeg har lært av Jesus historien. For enklede historier, som de ti bud og sånn. For min del kan jeg tenke meg at å ikke ha sex da var pågrunn av sykdommer, graviditet, og pågrunn av den idioten. Og nå har vi kondomer, vi har aborter, og vi kan si nei til feil mann. Det har jeg gjort. Jeg har sagt nei, jeg har brukt kondom, jeg har hatt en spontan abort. Men en ting jeg ikke helt forstår det er: at det er fare for innavl hvis du gir ut eksemplarer av boka di gratis for å gjøre den kjent.

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & YouTube.


Likes

Comments

Eksempler på innlæringsteknikker som gir dårlig konsentrasjon

For lange økter.

Fremmed-ord og faguttrykk stiller høye krav til hjernen. Hjernen sier stopp. Dersom du tvinger deg selv, vil hjernen fly i andre retninger. (Jeg forsøker enda å ikke hoppe over å avskrive - der jeg egentlig skal omgjøre det jeg skriver. Hjernen følger ikke med, helt naturlig. Det er en vane av å måtte skrive og lese det jeg ikke liker. Avskriving ble en "avkobling". Tankene farer av sted eller jeg "er helt blank" når jeg skriver det. Jeg kan ved spørsmål gå igjennom spørsmål jeg har skrevet av og finner av og til setninger som ikke er omgjort til å handle om meg, men er blankt avskrevet.)

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & YouTube.


Likes

Comments

Jeg trenger en regnskapsfører som kan hjelpe meg med mer enn bare litt. Jeg har satt bort regnskapet i 2 år neste år og det er ganske mange kvitteringer. Jeg håper jeg får hjelp til å løse akkurat hva jeg kan få tilbake på skatten, og i tillegg, hvor mye av dagen min som kan trekkes fra som lønn, og så videre. Jeg søker veldig mange ansatte også, samt produktdesignere, og skal prøve å investere. Jeg har flere inkassoer, og lever på en sky akkurat nå. Det føles kjempebra å legge om, og jeg håper jeg får ett management kjempesnart. Jeg trenger uansett hjelp til å få dette, og det er bare så viktig at dere hjelper meg å nå så langt som mulig. En assistent har jeg trengt lenge. Og det finnes ønske om å få igang mer jobb også. Jeg må virkelig ha en rådgiver som kan fortelle meg hva jeg skal bruke pengene på. Samtidig har jeg også lyst å få mer igjen for pengene, kose meg med livet, og tjene masse mer penger. Det er derfor sånn at jeg blogger, skriver bok, film osv, og trenger dere, hvis dere er seriøse nok! Jeg må få hjelp til dette.

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & YouTube.


Likes

Comments

My perception of the situation is seldomly asked about, but nevertheless able to answer. It possibly isn't counted on. Nor even made to matter. Tho - that is my second thought.

"It wasn´t allowed making anything evil. Only the information that was usable was used. In the coherence Satan and Justice. Nothing of the lies are true. Do not believe in those people. Think about your family. Think what if this world, all except of a minor is able to be normal, or even, what if you´re the last one. They all be puuing out bullshit. Don´t even go to frightening. Go to it´s always something really cute. And obvsiously takes over. I am not going to spend another minute about thinking about the stupidness the illness-people is having in their minds. It´s truly not the truth. And whatever I have to do is focusing on that it´s cute. It´s cute, and it´s innocent. And I have nothing to be afraid of. I will seriously beat this fear. I will not let fear be in my heart again, if fear is not the help I need to know exactly what to do, and may it not scare me, but just carefully let me know the wrong way if I am about to enter it. Because there is nothing here or in the dark that is going to be of a risk. I know about spiders, I know about scorpions, I know about humans, "and nothing else exists". This is the truth, if I may say so. To keep my peace, and my calmness, I will keep believing, the dark is not a negative problem to me. I will never let me be scaringly afraid. I will repeat my belief. "If I believe it". I am a continue. I am a viewer. I am an enjoying spirit. I am a successfull individual. I am loving, I am caring, I am the best person in the World, and the world will seek me. Everything is cute. Everyone is cute. It´s all cute. I am paid to work better and better. Because I am significant. There was not anything else to think about, but cute. The handle of belief is strong, capable, rounding success in me. The "deletion" of another persons fantasy is done. My brain is now without the evil side & the stories in it. I will not let belief be to much to handle for me." I am doing a serious brainwash on myself about what is true and not, just to go clear fear.

You know when you write something of the most important. Do you ever get attention for it, the right way? Do you ever get the real deal? Do people pay you? Who do you ask to get paid when you have context like this: In the moment where I am live, in a place behind the life, and it´s not allowed to stay where you are now. And you realize all sorts of things. But that is a part of your life, and job. And at the same time you want to work alot. And you want to have the attention in the right way. And you want to look pretty, and you want to be rich. And all that, plus the rest that you really wants, that is probably out there - just needs to be thought of, to be an example of what YOU are, and WHO you are, and WHAT that does to YOU. Like, taking a picture isn´t always just taking a picture. That is my most recent serious realizations. It can be so much more. And it all depends on the way in to thinking about the subject is. So if you can stay focused on the right way in, the picture happens! I realize that what I write is much more important than what you actually tell about. I believe you can imagine a serious, expensive price on my work. If you know, and that is able to make her some extra dollars in signature…

I´m kidding. But seriously! Where I am live is such a big thing for me and those who are live, - not like morons, but seriously singers. And which way the movie will show the truth about life and death, the film will definitely be one of a kind, that I didn´t get more knowledge about - in this world. The world I can see. The world it can be. It´s not like an empty shop in Africa.

"Follow my Instagram and get chances of seeing the one and only."

I Love You Guys! 😘

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & YouTube.


Likes

Comments

Eksempler på innlæringsteknikker som gir dårlig konsentrasjon

Lesing uten oversikt.

Du må gjøre en innsats for å få oversikt. Så hvilken innsats skal premieres? Hva er egentlig en oversikt i lesing? Hvordan skal man forbedre oversikten? For hjernen som skal lagre kunnskapene blir det hele utmattende, konsentrasjonen svikter og hukommelsen blir dårlig (verre og verre med den skolen vi har idag i Norge).

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & YouTube.


Likes

Comments

Min største blogg-fiasko

(Denne ble også litt fiasko, bare av topicet).
Da jeg begynte å blogge, trodde jeg det handlet om å fortelle hemmeligheter, og å gå igjennom problemene sine, for å lage sin egen fremtid helt fri, helt ren, helt ærlig. Jeg trodde jeg måtte fortelle alt jeg tenkte på. I senere tid har jeg såklart ikke bare angret litt, men jeg har også måttet ta stilling til det jeg har fortalt, og jeg har måttet se at fortiden graves opp i, og at mennesker tar stilling til meg fra way back then, om hvor alvorlig det jeg gjorde var. Det har aldri skjedd noen ulykke i min oppfattelse, og det har som regel alltid gått greit. Det jeg har gjort har aldri gått utover noen. Og jeg er veldig veldig glad for det. Jeg er glad fordi jeg bryr meg om andre mennesker så mye, og jeg ønsker ikke å skade noen. Derfor tar jeg det også veldig hardt at jeg har vært nær en gang, og jeg vet at det sitter igjen i klarsynet, og at det er noe folk også tenker på, eller bryr seg om. Jeg vet at jeg vil kjempe imot narkotika til jeg dør, men jeg er også liberal i forhold til hvordan naturlige stoffer funker på mennesker, og at planter i naturen hjelper mange å være friske. Som mennesker trenger vi vitaminer, og vi trenger stoffer i plantene for å være levende. Det er faktisk en naturlig del av livssyklusen vår. Vi blir trøtte og funker ikke skikkelig uten nok vitaminer. Og det finnes også andre aktive stoffer i planter og sopp vi kan ha god nytte av. Så derfor har jeg ett åpent syn til Cannabis, og andre slags aktiviserende planter. Jeg personlig liker ikke psykedeliske stoffer så veldig godt, fordi det påvirker det jeg ser. Jeg er i forkant en irritabel person når synet mitt påvirkes, hvis jeg føler meg frisk og bra. Da har jeg ikke behov for å forandre synet, og uansett - det ville gjort meg påvirket fordi jeg skjeler. Det finnes en grunn, og jeg vet grunnen. Det er faktisk en del av det indre, drømmene som er grunnen, gjort av fienden. Så derfor er jeg ikke positiv til at synet skal forandres. Men andre aktive opplevelser er positivt. Det er positivt å være aktiv. Så jeg nevner dette bare for å si hvor jeg står. Jeg bryr meg så mye om barn, og jeg er klarsynt og tyder tanker, og ser hva folk tenker og hva de står for i øyeblikket. Jeg kan være ganske seriøs når det gjelder, og det er kanskje ikke så enkelt for folk å ta standpunkt nå om det jeg har gjort tidligere, og det bør heller ikke gjøres. Fordi jeg er voksen nå, jeg skal ikke lære om andre mennesker sine reaksjoner, og ta det som en konsekvens. Reaksjoner kan overdrives, og underdrives. Det er aldri en sannhet man skal følge og føle. Mennesker skal være åpne og forståelsefulle. De skal ikke lukke deg ute av noe du har gjort som du ikke mente, eller noe som ikke engang var en ulykke. Man skal ikke dømmes av mennesker for noe man ikke vet man gjør galt, eller noe man ikke egentlig lærer godt nok. Det man lærer lærer man av sin egen følelse, og det er ikke rett å ødelegge ett menneske for å lære personen noe flaut og i voksen alder uvesentlig. Man skal ikke selge skinnet før dyret er flådd, (og i mitt tilfelle skal man ikke engang flå dyret). Jeg kommer aldri til å støtte min familie i det de har gjort imot meg, hverken til å begynne med, eller i den siste fasen - hvor de har utstøtt meg av sine egne overdrivelser og påstander. Jeg hadde aldri gjort det på den måten de har gjort det på, og jeg er en helt annen type omsorgsperson enn de. De har feilt, jeg har vært alene helt de de snudde ryggen. De sa ingenting, de snakket aldri med meg, de fortalte aldri hvordan jeg skulle lære, de fortalte aldri noe. De fortalte ikke noe som fikk meg til å forstå. Kjefting er ikke den rette lære-teknikken. Og man kan ikke forvente at man virkelig gjør seg forstått, når man ikke snakker med den man ønsker skal forstå noe. De dømmer meg basert på hva noen forteller de. De sjekker aldri opp med meg, og de fortsetter å påstå hvem jeg er, uten at det er sant. Så i tillegg har jeg åpnet meg opp, og fortalt mine hemmeligheter online, og det har også påvirket hvem jeg ikke blir likt av - eller hvem som dømmer meg. Jeg føler at det ikke er noe jeg ønsker å gjøre. Å fortelle mine hemmeligheter. Fordi det finnes så altfor mange som gjør den samme feilen som min familie, og det er ikke mennesker jeg ønsker å ha noe med å gjøre. Det er for drøyt å måtte gå igjennom de følelsene, og de fysiske skadene jeg påføres bare av å «bli mobbet». Det er sant, hvis man en dag blir mobbet, forandres følelsene seg for alltid. Man føler seg kanskje ikke som seg selv, før man blir voksen - dersom man mobbes som barn. Det er så store forandringer som skapes i mennesket, og det er rett og slett en vanskelig opplevelse å snu om på. Så det familien gjør, og har gjort, er ikke rett - de skulle aldri dømt meg. De skulle forstått meg. De skulle i påstått noe, de skulle tatt med seg det jeg står for nå, og alt annet - så lenge ingen har kommet til skade - støttet meg som uskyldig. Jeg vil aldri stå for det noen feilaktig dømmer meg for. Og jeg ville aldri ønsket at noen gjorde det, for det er ikke sant. Hvis de hadde spurt om jeg stod for den de dømte meg som, så vil jeg si nei. Og jeg vil heller ikke stå for og si at jeg hadde gjort igjen noe jeg ikke stod for. Så det blir helt feil å fortsette inn i fremtiden med mennesker som holder nag for noe som de påstår skal bety noe, når det skjedde så lenge siden - til og med. Jeg støtter den nymoderne tenkingen: Du skal ikke dømmes av noen og kalles noe eller bli gjort om til eller få som rykte å være noe du ikke står for at du er. Du skal ikke ufrivillig måtte bære med deg noe noen sier du er, eller skal være i deres mening fordi de mener det. Men det er min familie vant til «å bruke som vinn» imot meg. Bruke som følelse og grunn for at jeg ikke skal være der, og ei heller være invitert. Det som kalles erfaring skal man lære av, men ikke av tortur, kjeft, utestengelse eller utfrysning - når det ikke anses som en alvorlig handling det som har blitt gjort og det man «dømmes» for. Når man ikke har snakket nært eller i det hele tatt «gjort nok» for å stoppe problemet. Da blir det en erfaring for den som gjør det - og etterpå vil den erfarne si: enten vil jeg fortsette eller så vil jeg ikke fortsette, som siste setning. Og jeg ville ikke fortsette. Jeg ville ikke være en stripper hvis jeg hadde klamydia. Jeg ville ikke runket en som var ond. Dere ser jo at det er barnslig å «mobbe en person» for det som har skjedd. «Djevelkvinne» eller «Freak» eller «Hore» osv eller verre. Det er bare ikke rett. Så min lille blogghistorie handler om å ikke dømme mennesker for sin fortid, og heller se kjærligheten i en person, og forsøke å gi så mye kjærlighet til de som fortjener det - som overhodet mulig. Det er de som ikke er rett som bruker «utfryselser» som unnskyldning for å «sitte på sin side» hemmelig. De bruker andre mennesker som offer, for å ikke vise sin egentlige side. Og det er familien min. De stopper ikke. De er virkelig ikke for meg og min helse. Og de vil heller ikke forandre seg. De er totalt imot meg, og uansett hva jeg kommer med og sier - så vil de heller benytte seg av muligheten å dømme meg for resten av livet, og reagere fysisk imot meg - mens det blir tydeligere og tydeligere ett spill imot meg som er avslørt. Man kan til og med «skylde på» deres mentalitet, dessverre. Det er vel gjerne derfor man setter sånne skyldige inn på psykiatrisk avdeling istedetfor fengsel. Fordi de stadig prøver å skjule seg bak andre, med ord og påstander - mens de som blir uthengt kun kan «skylde på mentaliteten til de som henger de ut».

Jeg er en person som er mer politi, og mer sikkerhetsvakt. Jeg er mer for en timing som er korrekt, men informasjon som er korrekt i timingen, enn informasjon som er på feil timing. Det er familien min også dessverre. Feil timing og feil informasjon i feil timing. Jeg ønsker uansett å ikke være i trøbbel, og jeg tar alltid avstand fra hard vold. Jeg forsøker å ikke havne i bråk med gutter og jenter, og jeg forsøker å alltid opprettholde moral, logikk, hjernen, og helsen. Jeg vil aldri med intensjon skade noen eller meg selv. Og jeg tror sterkt på at hvis du virkelig mener det, så snakker du med personen direkte. Hvis du ikke gjør det - kan du ikke si at reaksjonen din er korrekt - hvis du ikke sjekker og gjør alt du kan face to face for å oppnå forståelse og det rette resultatet. Man skal faktisk nå i disse nymoderne tider også gå ut offentlig med en henvendelse til personer, for å oppnå fred og harmoni med den personen. Det er faktisk normalt - men min familie er ikke på min side, og prøver kanskje å skjule seg for å «ha mer innflytelse, på feil side». Bare så dere er klar over hvor snedige og feilaktige de er. Jeg vil uansett ikke akseptere mennesker som ikke helt seriøst gjør sitt for å lage fred og harmoni. Hvis man ikke forklarer, ikke gjør seg forstått, og ikke gjør ett forsøk - kan man heller ikke ha med deres ord i sammenhengen som en seriøs kraft. Det er ikke «lov» å ha med en ukurant og upassende ideologi å følge hjerne-løst når det finnes en annen side som er uskyldig og fortjener å vinne. De fortjener å vinne den beste familien. Ikke en familie som må «læres opp». Vel uansett, den som har lært har lært, og da skal så klart det være siste ord i saken. Familien som påstår at jeg ikke har lært, og at jeg skal straffes og dømmes for resten av livet for noe som ikke engang har forårsaket en ulykke, er åpenbart en patetisk taper og spiller ett farlig spill. Det skal man virkelig beskytte seg imot. De er faktisk nært «en usynlig fiende». Så, til alle dere mødre som embracer sønnene deres, og viser hjertet, og nærheten, og hvordan det skal være, og at man alltid skal stille opp for familien, og aldri være falsk, eller spille spill, eller ta andres ting uten å betale tilbake det det er verdt, jeg støtter dere. Jeg støtter rettferdighet, og siste ordet i saken. Når det kommer fra rett person. Jeg vil aldri si at jeg noen gang faktisk kommer til å gjøre feil igjen. For denne gangen har den siden skadet meg så mye at jeg uansett sliter ved hvert eneste valg. Det er kanskje ikke så rart, med den familien jeg har. Man mister jo til og med proposjoner. For å ikke snakke om at tenner ikke vokser ut. Ble litt vel mye om familien. Men over til det jeg ville understreke som siste ord i saken: Det er feil å dømme mennesker om noe som tas alvorlig nok av det mennesket som har gjort det de tenker og lærer av. Det har jeg også blitt ferdig om standpunkt i, ved å skrive litt i bloggen om det. Spesielt å føle meg «uskyldig» er noe familien ikke hjelper meg med. De får meg til å miste proposjoner om hva som er uskyldig, hva som er alvorlig, og jeg blir ett offer om å overdrive hva som er. Syns jeg selv. Jeg syns det er drøyt å sitte med overdrivelsen om noe annet for å uttrykke hvor drøyt det er at folk ikke holder seg til moralske og logiske proporsjoner i reaksjonene sine. Jeg kommer med forsvaret mitt som tar opp hendelsen med en overdrivelse om noe som absolutt ikke er alvorlig. Det er hardt å føle det sånn. Men jeg beviser at jeg virkelig mener det. Hvor utrolig uproporsjonerte familien kan være. Det går over alle grenser, følelser og forståelse. Det kan ikke forstås, og det er fordi de ikke er på min side. Hvis det er noen som skal beskytte meg, så er det besøksforbud. Det er forøvrig noe som bør bestilles i sånne tilfeller imot mennesker som setter opp ett proporsjon-spill som ikke holder dagens moral, godhet, logikk eller hjerterot. Ferdig snakka!

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & YouTube.


Likes

Comments