Samarbeidet har startet for fullt. 2-3 ganger i uken skal jeg hjelpe disse folka med reklame! Det er en veldig koselig erfaring å jobbe med disse folka. Jeg pleier å være veldig beskjeden, og håper alltid på gode samarbeid allikevel. Det er fint at de har behov for meg litt mer enn bare 1 dag i mnd, eller 1 dag hver andre uke. Jeg elsker jo å sitte på restaurant og spise. Jeg elsker å sitte på cafè. Det er livet. Det var det jeg tenkte igår. Å være på restaurant er livet! Jeg ser virkelig for meg å jobbe innenfor mat-industrien. Ser for meg å hjelpe restauranter med både reviews og reklame! Det er virkelig livet.

Så jeg forsøker å skaffe litt mer erfaring om dette, og jobber med de lokale restaurantene. Jeg lærer mer og mer om dette, og håper også å lære enda mer med hjelp av tilbakemeldinger om hva som er bra og hva som kunne vært bedre! Det er viktig å vite det også!

Nå sitter jeg her med ett mellom-måltid før jeg skal filme ett event i Stavanger Sentrum på House of Nerds! Der er det ett slags happening ikveld med skjenkebevilling. Jeg har enda litt tid, og jeg syns dette stedet fortjener mer reklame! Jeg kommer til å sitte her imorgen også for å skrive litt i bloggen, og for å lage reklame for disse folka. Det er fint at ting skjer nå med bloggen og samarbeid. Livet er så gøy med sånne fine restauranter å reklamere for! <3 Forhåpentligvis kommer jeg til å gjøre verden bedre ved å hjelpe de som driver restauranter. Jeg står for å være vegansk, og kommer ikke til å vike unna det. Jeg spurte brodern sånn seriøst om det er en lur idè at jeg forsøker å spise kjøtt 1 gang til for å være sikker på at det er vegansk jeg kommer lengst med. Jeg tenkte at jeg gjerne skulle spist alt en gang, for å være helt sikker. Men jeg trenger ikke å prøve det engang. Jeg tenker på det for å være helt sikker på valget mitt. For å legge en sterkere plan for den veganske linjen. For å kunne påvirke enda mer! Jeg har allerede prøvd kjøtt en siste gang. Og jeg syns det ødelegger bildene og filmene jeg lager. Så med litt gjennomtenking har jeg kommet frem til at det ihvertfall ikke er kjøtt som kommer til å hjelpe meg bak kamera. Jeg ble litt i tvil da jeg så Jamie og hvor enkelt hun har det med den Skottske dialekten sin. Hun gjør det dritbra bak kamera, og jeg føler for å gjøre det samme! Jeg føler for å klare det! Føler for å ha interessen, og føle detaljene! Føler for å være tilstede med det. Det er ikke så ofte jeg føler meg komfortabel bak kamera lenger desverre. Jeg trodde kanskje at det var fordi jeg var vegansk, men så kom jeg på at jeg gjorde ett forsøk om det der, og la merke til at jeg ble verre bak kamera av kjøtt. Men hva er det hun har og gjør som jeg ikke klarer da? Hvorfor er det så mye enklere for henne? Hvorfor kan ikke jeg bare føle at det er interessant, at jeg klarer det? At jeg har noe å vise? Jeg skulle ønske at Gud tok vare på meg om dette emnet her, og at jeg fikk den gaven, at jeg fikk føle at interessen er der til å vise dere det jeg filmer! For jeg vet det handler om interesse. Jeg vet det handler om å føle at du har interesse til å vise noe du filmer. Det handler om øyeblikket. Det handler om hvor bra det er det du filmer, men det handler mest av alt om interessen bak det du filmer. Du skal ha interesse tilgjengelig hele tiden generelt sett når man skal filme. Og det er det jeg ikke føler. Du vet når det mangler totalt. Du vet når du ikke føler at du har noe å vise. Du vet når gnisten er borte. Du føler det. Jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre for å få den permanent tilbake igjen. Jeg er irritert på familien. Jeg er irritert på andre mennesker også. Irritert på at livet misser så store potensialer og at det ikke opprettes en mulighet for dem som har potensiale. Liksom, det virker som at uansett hvor mange ganger jeg nevner det og skriver at jeg føler at det mangler gnist - at det uansett ikke hjelper å skrive det. At jeg kan nevne det hvor mange ganger som helst - uten at noe skjer. Som en boikott gjort av spøkelser. Som noe som ødelegger energien. Som noe som ikke gir meg kilden min. Som at jeg ikke får planlegge det jeg liker. Eller finner tilbake til interessen jeg hadde og har, men ikke får bruke eller benytte meg av. Hvorfor? Veldig irriterende...!

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & YouTube.

Likes

Comments

Har du noen gang sovnet på bussen? Duppet av i timen på skolen? Har du noen gang vært så trøtt at du ikke klarer å stå opp fra senga? Øynene ruller rundt, og du klarer ikke å holde deg våken?

B12 vitaminer & D vitaminer er faktisk veldig nødvendig for oss her i Norge. Vi har vintertid, og mørket sniker seg innpå allerede i Oktober! Jeg som veganer har hatt B12 mangel lenge. Jeg sovnet ofte på skolen, og lå hver eneste onsdag og sov i historietimene fordi jeg ikke klarte å holde meg våken. Det var så vanskelig! Jeg visste ikke at jeg trang D vitaminer, og jeg visste ikke at jeg trang B vitaminer. På den tiden brukte jeg ingen ekstra vitaminer, ingen jern, ingenting utenom den kosten jeg spiste. Jeg kom ikke engang på å sjekke meg hos legen hvorfor jeg sovnet så ofte i timen!

Nå når jeg lenge har vært veganer la jeg veldig godt merke til den unormale trettheten jeg fikk midt på dagen. Jeg sovnet på bussen. Jeg visste ikke hva jeg feilte, men jeg sjekket det hos legen og fikk påvist B12 vitaminmangel. Nå i år fikk jeg påvist D vitamin mangel. Og uten D vitaminer kan man også føle seg trett!

Gå til legen og sjekk deg, og få svar på nøyaktig hvilke vitaminer du mangler. Hvis du ikke får påvist noe, så anbefaler jeg uansett at du prøver å finne ut av litt selv. Det kan nemlig være en stor fordel å prøve ut vitaminer selv om det ikke påvises noen mangel. Man skal aldri stole blindt på resultater legen gir tenker jeg, og du vet hva som funker når du har prøvd det!

Snakk med apoteket eller helsekost om hva du feiler, og be om å få se hvilke produkter som er aktuelle for å stoppe problemene du opplever!

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & YouTube.

Likes

Comments

Har du noen gang opplevd å føle deg helt våken etter en ansiktsmaske? Etter selvbruningsgelen? Men det er lenge siden, og du vet ikke hvorfor du ble sånn - at du sluttet å føle deg så våken?

Etter at jeg var på besøk hos en hudpleier fant jeg ut at jeg hadde sopp i huden i ansiktet. Jeg har aldri hørt om at det er mulig engang, og det var noe hun kommenterte bare. Jeg hadde en pakke Canesten krem hjemme og tenkte at det sikkert ikke skader å prøve det. Det er jo sopp krem! Til min store overraskelse funket det mye bedre enn forventet.

Jeg begynte å legge merke til hvor mye våknere jeg umiddelbart følte meg av å bruke den kremen i ansiktet. Jeg smørte den i ørene, i øynene, brukte kremen på tannkosten, i nesen, jeg brukte den på Q-tipsen. Jeg mente at det ikke kunne skade å prøve det!

Og som jeg trodde, det skadet ikke! Nå er jeg en flittig bruker av Canesten kremen til ansiktet, og allerede etter første gang følte jeg at livet endelig ble oppfattet med våknere øyne, og jeg følte jeg gikk fra 5% våkenhet til 100%!

Canesten er ett undervurdert legemiddel - og dere som savner å ha våkne øyne bør virkelig prøve det! Jeg kan garantere at dere merker forskjell allerede etter første påsmuring!

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & YouTube.

Likes

Comments

Nominer meg til årets Influencer på Vixen Influencer Awards siden HER ! Setter stor pris på om dere kan gi meg deres stemme! Jeg har aldri deltatt på noen slags awards før - men jeg har veldig lyst å bli mer kjent! Det er ikke minst bra for meg å få fler følgere, jeg får derfor også flere samarbeid. Noe jeg trenger! Jeg jobber mye med lokale bedrifter, og jeg har som regel gjort det gratis med benefits. Jeg har aldri egentlig forsøkt å tjene noe særlig på mine samarbeid. Jeg syns det er veldig givende å få gratis behandling/produkt. Særlig med den økonomien mange har nå for tiden er det mest naturlig å ikke ta så mye betalt for de tjenestene vi kan gjøre for hverandre. Men med litt fler følgere får jeg muligheten til å få lønn for arbeidet jeg gjør! Det trenger jeg! Jeg har virkelig behov for høyere lønn!

Da blir jeg mer profesjonell, og jeg elsker å skrive, jeg elsker å påvirke!

Husk å nominèr meg til Vixen Influencer Awards HER!!!!!!


Tusen takk for støtten!!! Håper å bidra til vennskapet vårt i fremtiden, og jeg ønsker dere en lykkelig fremtid!

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & YouTube.

Likes

Comments

Har du noen gang hatt øresus? Jeg har hatt øresus, og får bort øresus ved å bruke Zink! Jeg fikk øresus av peanøtter, drops, og basically alt jeg spiste fra søtsakdisken, og ble det mye verre av det jeg spiste! Jeg tar en zink vitamin hver dag, og sånn holder jeg øresusen i sjakk!

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & YouTube.

Likes

Comments

Jeg testet ut den Veganske nyheten hos Døgnvill Burger i Stavanger Sentrum idag! Jeg spiste først en, og så syns jeg at det var noe som kræsjet i det hele. Jeg spurte om å få en til, for å finne utav det. Fikk en til, og tok fra hverandre burgeren, og spiste en og en del alene. Tomat, perfekt. Spinat, perfekt. Saus, ost, og persillerotchips. Perfekt. Så la jeg merke til ett hardt skall som var vanskelig å tygge oppi burgeren. Fritert grønn chilli. Jeg syntes den var motbydelig. Som en pest. Så jeg skrev såklart en mail til manageren og kommenterte at den ikke var noe særlig bra. La merke til det med en gang, og visste ikke helt hva jeg hadde smakt i burgeren som smakte så rart. Jeg mistenkte at det var Paprika, for det smaker av og til veldig ekkelt når det er varmt. Som på ferdigpizza og sånn. Men jeg fant den skyldige lille grønne saken, og spyttet den ut. Den andre burgeren hadde tørt brød, hardt. Helt umulig å skjære igjennom. Egentlig kan dette bli en veldig god burger, og det blir den helt sikkert veldig snart. I tillegg trenger de kaffe-typen fra Helmer kaffe - og jeg håper på å besøke disse for å selge den inn og gjøre dem til faste kjøpere. Det er uansett en god deal for alle. Den beste kaffen er anbefalt, og jeg tipset Døgnvill om å bruke Havre i caffelatten sin også. Døgnvill Burger, Skagen 13, 4006 Stavanger, Norge.

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & YouTube.

Likes

Comments

Mensen kan være jævli vondt! Det er før du prøver ut mirakel-kuren: Jern-tabletter. Jeg bruker den sterkeste typen jern fra apoteket. En hver dag. Alle mine smerter har forsvunnet, og jeg har fått normale blødninger. Det er veldig fint at det funker så bra. Så derfor ville jeg lage en egen post om dette. Jeg har nevnt dette i en post tidligere, men det er fint å oppdatere det viktigste litt. For dette er jo virkelig noe av det viktigste for en kvinne. Det er fælt å ha smerter hele tiden. Og alle de unødvendige paracettene som spises, når det kun trengs jern! Ja - det er fint å vite det riktige alternativet.

Det finnes mange forskjellige styrker jern på apoteket. Og selv om Life og andre helsekost butikker har jerntabletter, så finnes det noen mye sterkere på apoteket. Jeg føler meg svak med en gang jeg ikke bruker jerntabletter. Det føles bare jeg løfter armene opp til kjøleskapet. Jeg tror også at smerte kan overføres for å avlaste smerte fra kvinne til kvinne. Som jeg tror at alkohol og rus også kan overføres fra person til person. Har du ikke merket at noen gang blir du bare ikke full? Eller at du plutselig føler en sykt vond smerte - selv om du vet du ikke har det til vanlig? Eller at du plutselig føler deg litt full, selv om du ikke har drukket? Alt det man ønsker og ber om....

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & YouTube.

Likes

Comments

Det er en stund siden jeg savnet å ha ett lite barn krypende på føttene mine i senga. Nå syns jeg det hadde vært koselig å hatt en liten med på cafè, og generelt sett møtt andre mødre på cafè med småbarna. Samtidig har jeg ikke en kjæreste, jeg har ikke en bra økonomi, og jeg tror det ville blitt vanskelig å hatt ett barn alene akkurat nå. Jeg er redd for at jeg skal få problemer med barnevernet, og at det jeg endelig skaffet meg - og savnet så inderlig, blir tatt fra meg. Enda ett hjerte-brudd. Jeg er så emosjonell, at jeg må "blokke" det verste. Jeg vil ikke føle på savnet, det er så vondt. Idag satt det 3 mødre på Backstage Cafe & Lounge. Det var såklart derfor jeg begynte å få lyst på barn nå. Det er jo så vanvittig koselig. Det er det jeg tenker mest på. Hvor koselig det er. Å bare føle seg så komfortabel med å holde barnet. Og samtidig noe så naturlig som det er for meg å holde ett barn. Jeg er jo i himmelen med skapninger som har tillit til meg. Det er ingenting jeg syns er herligere enn å føle tilliten i grepet mitt. Jeg blir veldig lei hvis det kommer noe imellom. Hvis båndet brytes av usikkerhet. Jeg syns det er veldig viktig å ha den tilliten tilstede. Jeg har allerede fått en forsmak på det med kattungen jeg faktisk kalte en kattunge. Den var helt annerledes enn alle andre katter jeg har hatt. Den var veldig forsiktig. Den var helt tillitsfull når jeg løftet den. Samtidig en liten stund etter ble den utrygg i favnen min av en hund som jeg bøyde meg ned til. Den oppførte seg fint, men kattungen ble veldig redd. Etter det følte jeg at tilliten var borte og at det føltes annerledes når jeg bar den. Den var ikke like avslappet lenger. =( Det er en stor katastrofe. Jeg klarte å komme inn i V med den om det, og klarte å utvikle den litt tilbake til meg. Jeg bryr meg jo så mye om det, og klarfølelsene mine er der om det. Så jeg fikk fikse opp i det litt, og ønsket jo å få tilliten tilbake. Men den kom aldri 100% tilbake til det den var før hunden skremte den.

I tillegg bruker jeg pannen, og klarsynet mye nå når jeg er i møte med barn. Jeg vet at det er en egenskap som er veldig ønsket av mødre. Det er blant annet en kanal til å lære barnet, og en akselerator til å lære med. Jeg bruker fokuset til å spør barnet, og jeg bruker fokuset til å aktivisere barnet. Jeg føler det er en veldig viktig egenskap, og at jeg har fått en sjelden gave. En gave jeg vil beskytte med meningen med livet. Jeg føler meg veldig klar for å få barn mao. Særlig med tanke på at fokuset er der, og at jeg ønsker enda sterkere fokus, enda sterkere signatur, enda sterkere følelse, og jeg hadde gått til en fødsel med forventning om å få ett liv med barnet. Ett liv jeg ønsker meg. Men så mye må være på plass først! Jeg må ha en kjæreste. Jeg må ha en bolig som er egnet. Må være en plass jeg ikke blir så nerveplaget som jeg har blitt. Og forhåpentligvis finner legen utav det neste gang, grunnen til nerveproblemene jeg har hatt i 10 år nå. Jeg aner at det er en mygg som har forårsaket problemene jeg har fått, og håper at en motkur vil løse alle problemene mine.

Jeg fikk ikke tatt ett bilde av de mødrene som var her idag, men de var yngre enn meg. Og det er bare så deilig å se de søte små barna sitt ansikt, og jeg får lyst å smile og snakke med de med en gang. Jeg vinker, jeg smiler, blunker med ett øye, nikker, og peker! Jeg er skikkelig glad i barn, og det har Athen hjulpet med langt på vei med. Ikke bare fikk jeg nytt fokus og ny driv i Athen. Jeg fikk en gave som tillot meg å tenke på alle de som ikke har den, og jeg forstår størrelsen på problemet. Forstår hvor frustrerende det kan være å være barn av foreldre som ikke har fokus. Foreldre som bare snakker babyspråket med barna, og pludrer, istedetfor å kommentere, gjette, vise, eller lede barnet. Det måtte vært veldig irriterende å være en veldig fokusert person, og bli født inn i ett barn som har foreldre som bare pludrer. Jeg tror jeg hadde blitt dummere. Og kanskje jeg hadde grått litt av det også. Jeg elsker å lese tankene til barna, og det er fantastisk å snakke med barn. Jeg elsker det nok så mye - å ha ett barn, at hvis jeg visste hva jeg gikk glipp av - hadde jeg bare satt igang. Funnet meg en eller annen og bare kjørt på. Fått ett barn, og egentlig ikke brydd meg noe særlig om økonomien, eller hva nå enn jeg setter opp som problem.

Mmmm, hvem vil ha barn med meg?

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & YouTube.

Likes

Comments

Nå sitter jeg på kulturhuset hvor jeg plutselig kom over ett arrangement som handler om nettverk for forfattere som er i risiko som en direkte konsekvens av deres profesjonelle arbeide. Dette har jo en superinteressant booklet, og jeg fant meg ett høyt bord, og tok opp Pcen for å skrive litt samtidig.

Desverre er dette nok ett arrangement som ikke tar for seg den røde tråden - den virkelige grunnen til hvorfor vi er her. De tar ikke opp noen røde tråder som personlig går inn på oss, og de får oss ikke til å føle at vi har ett eget nettverk, eller ett sted å gå til. Det hele blir dratt ut, og det snakkes bare om land og byer og steder i sin helhet. Desverre! Jeg skulle ønske man kunne se hvor stort behovet egentlig er for å få publikum til å relatere seg bedre med innholdet, slik at vi forstår hva vi skal gjøre, og får ett inntrykk av at VI har ett nettverk vi kan kontakte, eller involvere oss i. Det holder ikke at de snakker om land, og byer, når de ikke engang definerer om dette engang er land og byer vi kan samarbeide med, eller - hvordan skal vi egentlig forholde oss til denne informasjonen?

De snakker om land og informasjon om landene, hvor mange innbyggere?, og hvilken status dette landet har som nevnes. Personlig har jeg brukt telefonen og hørt på hva som blir sagt - og mener at ingenting treffer meg som person, eller hjelper meg direkte som forfatter ved å vite om disse tingene her om landene. Altså, hva i alle dager betyr det!? Det er virkelig ikke interessant i det hele tatt. Nå er det som om vi sitter i historietimen. Ikke ett foredrag om refuge networks for nåtidens moderne forfattere.

Ingen bedrifter er nevnt, ingen viktige mennesker, ingen mennesker som er i nærheten av å være en kontaktperson. Han snakker om Parlamanter, identiteten til landet. Men i booklettet står det om byer og hvilke typer artister/forfattere som søker tilflukt - og det står hvilket årstall disse byene ble med som tilfluktsted.

Det er litt skuffende at de har snakket så mye om trådløs informasjon, både i forhold til at vi ikke har noen som helst forståelse for hvem de politiske partiene er, hvem landene står ved idag, til nåtid - hvilke influencers de støtter, og ja - man får jo ingen inntrykk av hvem vi skal stille oss på side til, og hva vi skal mene. Man kan ikke bare gi ut informasjon som ikke får oss til å forstå hva vi engang skal støtte. Det er veldig typisk Norsk undervisning å gjøre det på denne måten. Vi forstår ikke!

Men booklettet gir den informasjonen jeg har sultet etter å høre. Den som gir oss gnist. Den som betrygger oss om at vi kan flytte til disse stedene, og hva vi kan forvente oss av organisasjonen.

Nå handler det like gjerne om ett skjult budskap om at England er imot Europa, og at Skottland er for Europa. Og nå handler det faktisk om dette. Det handler om hva England og Skottland føler. Men det kommer heller ikke frem at det er ett skjult budskap, og meningen å infiltrere denne skjulte informasjonen til oss utvalgte i salen her. Det snakkes dritt om regjeringene. Hvem som ønsker å bli i EU, osv. Kanskje det til og med er pekepinn på hvilket budskap som feks. gjør at man trenger organisasjonen som det i booklettet skrives om. Men det nevnes ikke heller.

En bør jo virkelig understreke at dette evt. er informasjon man trenger beskyttelse for å jobbe om.

Jeg får en reise-lyst av å se på dette. Jeg har veldig lyst å besøke Skottland. Fordi jeg elsker dialekten der. Jeg har virkelig lyst å få en 100% Glasgow dialekt. Men det frister ikke å reise uten lappen, og uten bil. Det frister ikke å reise uten følge, og jeg føler for å få støtte til å jobbe med reise-journalistikk.

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & YouTube.

Likes

Comments

Jeg stod opp, tok på meg klær, og rushet ut - uten å spise frokost. Jeg våknet kl. 10. La meg. Våknet klokken 15. Tok med Anicura buret. Ett lånebur fra Anicura dyresykehus. Fant katten jeg skulle ta med inn, på vei til Anicura. Plutselig påstod en nabo at han har hatt den katten i 1,5 år. Og at han fikk den av en mann oppi gata. Jeg fikk den katta av ei fra Tau, svarer jeg. Så viste han meg ett bilde av katta han fikk - ett gammelt bilde. Så rart at to helt like katter kan være i det samme området. Eller, jeg på min side visste jo at den katta jeg fikk var helt lik den katta der. Så jeg påstod at det var den jeg fikk. Men så siden han var så bastant på å ha den, og at den var hans - og i tillegg til at bildet matchet den katta sa jeg OK du får ha den da. Kjørte til Anicura og leverte Katteburet. Lot veska henge på mopeden. Avbrøt hun i resepsjonen. Og gikk ut igjen. Hadde ikke lyst å kjøre hjem. Kjørte innom Kilden, og parkerte sykkelen. Hang hjelmen på sykkelen - og koblet meg på wifien.

Kilden har fått en ny del på senteret sitt - så jeg søkte den for å få litt bedre aircondition. Det første jeg tenkte på var at de sikkert ikke har tenkt på å gi oss kunder god kvalitet på luften. Jeg følte umiddelbart hvordan luften kommer til å gi meg hodeverk. En smilende kar i en ny Sushi butikk vinker og sier tydelig Hei! Veldig positiv tenker jeg. Jeg går litt nærmere. Så fordi det føles greit, spør jeg om han vil ha ett samarbeid med meg. Han er veldig glad for at jeg spør, og svarer at han blogger også. Jeg gir han ett visittkort, og forklarer at jeg gjerne vil samarbeide. Han sier at han har behov for det og sier at det kommer fler kunder når det allerede er gjester i restauranten. Han fortsetter med at jeg skal få mat gratis hver gang jeg kommer, og at jeg kan sitte her og spise og skrive! Han har hatt restauranten åpen i 2,5 mnd så den er rimelig ny. Jeg tenker perfekt. Helt perfekt. Jeg har med meg vitaminene for idag, og tenker at jeg iallefall skal komme innom 1 dag i uken før jeg reiser til Hovden. Jeg foreslår 1 dag i uken, og adder at jeg kan komme fler hvis han har behov for det. Vi avtaler 2 dager i uken! =)

Veldig kult her. Fargefullt, og behagelig stemning. Musikken i bakgrunnen er ny chill pop. Sophie Elise og sånn! De har ettt langbord her som skal settes i lokalet, og de bygger ammekrok - og en vegg med Nuart! De lager Sushi Rolls, veganske & vanlige! De har 0,5 l flasker brus, og vann! De har Energy Boost, og Juice. De har gulrotsuppe med kyllingbuljong. Kyllingbuljong er laget av huden til kylling altså, dere som ikke vet helt hvordan smaken av kylling kommer inn i buljongen. Man tror kanskje at det er syntetisk eller noe. Men det er det ikke.

Veldig koselig å prate med han som jobber her. Føler meg umiddelbart veldig bra her. En sånn lett og behagelig følelse etter bildene er tatt og jeg har forklart at jeg har 100 000 visninger på mine bilder på Google Maps. Nå har jeg faktisk opprettet deres profil på Google Maps også. Det hadde de ikke fra før av. Dere må sjekke innom denne Sushi restauranten altså og prøve den gode Soyasausen! Akkurat passe sterk. Lurer på om jeg får en til hvis jeg spør fint? :P Det fikk jeg. Nå la jeg merke til hvor mye mat i en Sushi det egentlig er. Mye Sesamfrø som setter en supergod smak på rullen, og veldig mye grønt! Veldig godt!

Egentlig gikk jeg inn her på Kilden for å bruke Wifi for å sjekke om jeg har fått lønn. Men den har ikke kommet inn! Så det var jo greit å spise her idag da, siden jeg ikke får handlet inn noe nytt enda i dag. Idag hentet Renovasjonen masse forskjellige ting jeg satte utfor. Jeg rydder ut, og har kastet mye. En vask jeg egentlig hadde tenkt å bruke. Deler av den gamle dysjen. Bøker & papp! Trodde kanskje jeg satt ut for mye. Men de tok med seg alt jeg satte utfor. Til og med en skål jeg satt der til den katta som ikke ville komme inn.

Have a Nice day!

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & YouTube.

Likes

Comments